Man bruker sekvenser av RNA eller DNA som utgangspunkt avhengig av om man skal studere uttrykket av genene (se proteinsyntese) eller mutasjoner. DNA er dobbelttrådet, og trådene er komplementære, altså har de basesekvenser som eksakt motsvarer hverandre.
Ved hjelp av en robot plasseres enkelttrådete gensekvenser i et systematisk rutemønster som ørsmå prikker på en glass- eller plastoverflate.
En prøve fra materialet man vil studere tilføres brikken, og et genetisk materiale som er koplet til et fluorescerende fargestoff, vil binde seg til genmaterialet på platen dersom det svarer til DNA-sekvensen. Fargestoffet kommer til uttrykk i det DNA-et er hybridisert, altså når komplementære sekvenser møtes. Fargen i hver enkelt rute avleses ved hjelp av datautstyr, og gir informasjon om hvilke gener i prøven som er aktive, inaktive eller overaktive, eller hvor det kan være mutasjoner.
På denne måten kan 10 000 til 40 000 gener studeres samtidig. Analysene resulterer i meget store og komplekse datamengder, og en full utnyttelse av resultater fra mikromatriser har krevet utvikling av ny datateknologi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.