Infarkt, betegnelse for at vev går til grunne (nekrose) på grunn av at blodforsyningen hindres, vanligvis ved tilstopping av en pulsåre (arterie) som fører blod til vevet.

Faktaboks

Uttale
infˈarkt
Etymologi
av latin infarcire, ‘stoppe til’

Inndeling

Infarktene kan deles inn på forskjellig måte. Først og fremst betegnes infarktet etter det området som rammes. Man snakker for eksempel om hjerteinfarkt, hjerneinfarkt (hjerneslag) og nyreinfarkt.

Trombe og embolus

Følgene av et infarkt avhenger av hvilket organ som angripes, hvor i organet infarktet opptrer og hvor stort område som er avhengig av blodforsyning fra den aktuelle arterien. Infarktet kan skyldes en blodpropp (trombe) dannet på stedet, eller blodproppsmateriale som er ført dit med blodet fra et annet sted (embolus). I sjeldne tilfeller kan det også opptre infarkt ved at den fraførende venen tilstoppes og blodforsyningen nedsettes på denne måten. Dette resulterer også i vevshenfall (nekrose), og funksjonen opphører.

Hvitt og rødt infarkt

Infarktene deles også inn etter hvordan vevets utseende blir, og dette avhenger igjen av i hvilken grad blodtilførselen er hemmet. Man snakker om hvitt eller anemisk infarkt når den arterielle blodforsyningen er opphevet og vevet forblir blodtomt. Rødt infarkt er mer blodfylt og opptrer når årsaken er at venen er tilstoppet, eller at blod fra tilstøtende områder presser seg inn i det nekrotiske vevet.

Hemoragisk infarkt

En spesiell form er såkalt hemoragisk infarkt, der nekrosen skyldes at karet selv brister og blødningen forårsaker infarktet. Et typisk eksempel er hjerneblødning. Etter hvert omdannes vevet til arrvev. I arrvevet kan det utfelles kalkholdige salter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg