Kroppens elektrolytter
Natrium (Na+), kalium (K+), magnesium (Mg2+), fosfat (PO43-) og kalsium (Ca2+) er de viktigste elektrolyttene i kroppen. Konsentrasjonen av disse kan måles i blodet.
Kroppens elektrolytter

Hypernatremi er en tilstand med for høy konsentrasjon av natrium i blodet. Den vanligste årsaken er dehydrering og vanligste symptomer er slapphet, forvirring og kramper. Alvorlig hypernatremi (plasma-natrium mer enn 165 millimol per liter (mmol/l) eller akutt hypernatremi (utvikling i løpet av mindre enn 48 timer) kan føre til alvorlige symptomer som koma og hjerneblødning.

Faktaboks

Uttale
hypernatremˈi
Etymologi
av gresk hyper-, ‘over, for mye’, grunnstoffet natrium, og gresk haima, ‘blod’

Normalområdet for konsentrasjon av natrium i blodplasma er 137–145 mmol/l. Hypernatremi er definert som natriumkonsentrasjoner i blodplasma på over 145 mmol/l og inndeles etter alvorlighetsgrad:

  • lett 146–154 mmol/l
  • moderat 155–165 mmol/l
  • alvorlig mer enn 165 mmol/l

Symptomer og tegn

Ved lett til moderat hypernatremi kan symptomer som slapphet, forvirring, irritabilitet og spastisitet oppstå. Ved alvorlig hypernatremi (plasma-natrium mer enn 165 mmol/l) eller akutt hypernatremi (utvikling av hypernatremi på under 48 timer) kan pasienter gå i koma og få hjerneblødning.

Årsaker

Hypernatremi forårsakes enten ved administrering av hyperton saltløsning eller som i nesten alle tilfeller på grunn av tap av fritt vann (mer vann enn natrium). Kroppens fremste forsvarsmekanisme er tørsterefleksen, samt å skille ut antidiuretisk hormon (ADH). Derfor er det oftest pasienter som ikke kan uttrykke tørste som blir hypernatremiske, for eksempel ved hjerneslag, demens, intubasjon eller kritisk sykdom.

Årsaken kan være vanntap igjennom nyrene ved diabetes insipidus (mangel på ADH) eller osmotisk diurese ved for eksempel høyt blodsukker. Hypernatremi kan også utvikles ved vanntap igjennom mage-tarm-kanalen, for eksempel ved diaré eller vanntap gjennom huden ved (svette, fysisk anstrengelse, høy temperatur, brannskade). Infusjon av hypertont saltvann eller natriumhydrogenbikarbonat kan også føre til hypernatremi på grunn av høy konsentrasjon av natrium i disse løsningene.

Diagnostikk

Det er viktig med anamnese og klinisk undersøkelse med vurdering av pasientens volumstatus, ernæringsstatus, væskeinntak, vannlating og avføring. Pasienter med hypernatremi bør merke tørste som normal respons på hypernatremi. Det tas blodprøver inklusive natrium, kalium, glukose og nyrefunksjonsprøver (kreatinin og karbamid). Urinprøver (natrium og osmolalitet) tas for å se hvordan nyrene håndterer hypernatremien.

Behandling

Valg av behandling avhenger av alvorlighetsgrad og symptomer på hypernatremi. Det er viktig å behandle utløsende årsak. Førstevalget ved behandling av hypernatremi er hypoton væske (glukose 50 milligram per milliliter intravenøst og/eller vann per oralt eller per sonde). Dersom pasienten er hypovolem (har lavt blodvolum) gis isoton saltvann sammen med hypoton væske inntil pasienten er normovolem, og deretter gis hypoton væske. Loop-diuretika kan gis ved behov hos pasienter som er hypervoleme. Men for store doser av loop-diuretika kan føre til større vanntap enn natriumtap i nyrene og dermed hypernatremi.

Hypernatremi utvikles oftest kronisk (mer enn 48 timer). Ved kronisk hypernatremi korrigeres plasma-natrium langsomt, siden et raskt fall i plasma-natrium kan føre til hjerneødem med kramper og død. Ved akutt hypernatremi (utvikling mindre enn 48 timer) gis hypoton væske raskt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg