foster – Store medisinske leksikon

Et cirka 16 uker gammelt menneskefoster, omgitt av morkake og hinner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Foster (Fosterutvikling) (menneskefoster, 16 uker)

Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Foster er betegnelse på et menneske i en tidlig del av sin utvikling, fra utgangen av åttende svangerskapsuke til det fødes.

Faktaboks

Også kjent som: føtus, foetus (latin)

Et foster blir til ved at en eggcelle fra moren og en sædcelle fra faren smelter sammen. Dette kalles befruktning.

Fosteranlegget kalles et embryo i perioden fra det befruktede egget har festet seg i livmorslimhinnen til utgangen av åttende svangerskapsuke. De fleste organsystemer er da dannet. Fram mot fødselen skal fosteret vokse og organsystemene modnes og bli funksjonsdyktige.

Det finnes ingen klar grense for når et foster regnes for å være levedyktig utenfor livmoren. Fremskritt i nyfødtmedisin skyver stadig denne grensen nedover. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt utgangen av 22. uke eller fødselsvekt over 500 gram som grense for registrering av fødsel fremfor spontanabort.

Fosterutviklingen kan deles i tre perioder:

Kimperioden omfatter de første to ukene,
embryonalperioden 3.–8. uke og
føtalperioden 9.–fødsel.

Ved beregning av det omtrentlige fødselstidspunkt går man ut fra siste menstruasjons første dag og teller 40 uker (cirka ni kalendermåneder) frem, slik at svangerskapets varighet blir cirka 280 dager. Da unnfangelsen først inntreffer 14 til 18 dager etter menstruasjonens begynnelse, er fosteret altså bare 14 dager gammelt ved utgangen av første svangerskapsmåned, vel seks uker ved utgangen av andre måned og så videre.

Les mer om kimperioden og embryonalperioden.

Føtalperioden i fosterutviklingen

Cirka 24 uker gammelt foster i en hel amnionhule med fostervann. Navlesnoren er festet til morkaken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Foster (Fosterutvikling) (menneskefoster, 24 uker)

Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Føtal betyr «det som har med fosteret å gjøre». I denne perioden er organsystemene anlagt, og perioden frem til fødselen er i det alt vesentlige en vekstperiode hvor det ikke dannes nye strukturer. Det er nå særlig kropp og lemmer som vokser, slik at hodets andel av lengden hos det nyfødte barn blir redusert til en firedel.

Ved utgangen av tredje fostermåned (niende til tolvte uke) har de fleste knoklene begynt å forbeine seg. De ytre kjønnsorganene er allerede fra niende uke blitt så mye utviklet at man kan skjelne mellom mannlige og kvinnelige fostre. Øyelokkene dannes i tredje måned og vokser sammen over øynene. De åpner seg først igjen i sjuende eller åttende måned. I den samme perioden dannes neglene, og de første hårene spirer. I løpet av de neste par månedene dekkes det meste av fosterets kropp av fine ullhår (lanugo). Disse forsvinner igjen innen fødselen.

Den tynne, uforhornede huden er gjennomskinnelig og derfor sterkt rød. Den er også ganske rynket, fordi fettavleiringen i underhuden først begynner i sjette til sjuende måned, og fosteret forblir magert helt frem til svangerskapets siste uker. I sjette måned dekkes huden av et beskyttende lag av fosterfett, som består av talg og avstøtte hudceller.

Før utgangen av 22. svangerskapsuke er fosteret oftest ikke levedyktig utenfor livmoren. Fødes fosteret før denne tid, kalles det abort.

Fosterskader

Man anslår at kanskje opp mot halvparten av alle graviditeter ender i abort. Svært mange av disse abortene skyldes genetiske feil. Disse kan ha oppstått under dannelsen av kjønnscellene eller da det befruktede egget delte seg, men de kan også være arvelige. De skyldes da feil ved et arveanlegg hos foreldrene eller et kromosomavvik (translokasjon) hos én av foreldrene.

Den mest kritiske perioden i fosterutviklingen er de første åtte til ti ukene (svangerskapets første tre måneder), da fosterets organsystemer og lemmer anlegges. I denne perioden er fosteret mest følsomt for skadelige påvirkninger utenfra, påvirkninger som forstyrrer cellenes funksjoner og hemmer utviklingen.

Sykdommer hos moren

Nest etter de genetiske defektene er sykdommer hos moren den viktigste årsaken til fosterskader. Det dreier seg særlig om hormonsykdommer (som for eksempel diabetes), infeksjoner (for eksempel syfilis), infeksjoner med protozoer (toksoplasma) og med visse virus (røde hunder, meslinger).

Legemidler

Stoffer som er uskadelige for moren, kan skade fosterets utvikling. Et kjent eksempel er talidomidkatastrofen i begynnelsen av 1960-årene, da mange barn ble født med defekte lemmer fordi mødrene deres hadde brukt det tilsynelatende ufarlige beroligende middelet talidomid. Siden har man konstatert at det er atskillige legemidler som kan forårsake fosterskader. Det er vanskelig å kunne være sikker på at et medikament er helt uskadelig, derfor må man i alminnelighet fraråde gravide å bruke annet enn helt nødvendig medisin og bare i samråd med lege. Gravide bør også unngå å bli utsatt for andre kjemiske stoffer.

Nytelsesmidler

Røyking fører til lav fødselsvekt, økt forekomst av for tidlig fødsel og økt dødelighet. Sannsynligvis øker også risikoen for abort og for tidlig løsning av morkaken. Det er også påvist lærevansker hos barn av mødre som røyker mye i svangerskapet.

Alkohol går over i fosteret, og barna til gravide alkoholmisbrukere kan bli født med en tilstand som kalles føtalt alkoholsyndrom . Den alvorligste delen av syndromet er hjerneskade, men det forekommer også hjertefeil og nyremisdannelser. Barna er små av vekst. Barn med føtalt alkoholsyndrom har karakteristiske ansiktstrekk med dårlig utviklet midtparti av ansiktet.

Hvis moren bruker sterke rusmidler, som for eksempel opioider, kan barnet få alvorlig abstinens og må gjennom en gradvis avvenning. Se også fostermishandling.

Bloduforlikelighet

Rhesus-sykdommen, som er en voldsom anemi hos fosteret, var tidligere en hyppig årsak til fosterskader og fosterdød. Men denne sykdommen, som skyldes uforlikelighet mellom morens og fosterets blod, kan nå forebygges og behandles.

Stråleskader

Røntgenstråling og annen ioniserende stråling kan forårsake misdannelser ved å skade cellenes kromosomer. Slike skader blir av særlig alvorlig karakter hvis de rammer kjønnscellene, fordi de kan nedarves til kommende generasjoner. Den mengde stråling som skjer i forbindelse med diagnostiske undersøkelser, har ikke vært vist å gi skader.

Ytre vold

Endelig skal nevnes at ytre vold praktisk talt aldri forårsaker fosterskader. Livmoren og særlig den væskefylte amnionhulen yter fosteret en særdeles effektiv beskyttelse mot trykk og støt.

Se også ansiktsutvikling, fødsel, graviditet.

Lengde- og vektøkning i føtalperioden

Fosterets alder er angitt i svangerskapsuker, det vil si det antall uker som har gått siden siste menstruasjons første dag. Dette er den alminnelige praksis, men i virkeligheten er fosteret et par uker yngre, da alder regnes fra siste menstruasjons første dag og befruktning skjer om lag 14 dager etter dette. Det fullbårne fosteret kommer til verden når det er cirka 38 uker gammelt.

Fosterets alder	Lengde	Vekt
12 uker	9 cm	30 gram
16 uker	16 cm	125 gram
20 uker	25 cm	300 gram
24 uker	30 cm	650 gram
28 uker	35 cm	1000 gram
32 uker	40 cm	1500 gram
36 uker	45 cm	2500 gram
40 uker	50 cm	3500 gram

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

12. oktober 2014 skrev Christina Hedemark Topp

Hei. Vi sitter og prater om befruktning, sædceller og betydningen av hvilken sædcelle som befrukter egget har for den personen vi er i dag. Dersom en annen sædcelle hadde befruktet egget - ville vi fremdeles vært den personen vi er i dag?

12. oktober 2014 svarte Britt-Ingjerd Nesheim

Hvis en annen sædcelle hadde befruktet egget, ville resultatet ikke vært deg. Det kan være ganske svimlende å tenke på. Kjenner du diktet til Aldous Huxley? : A million million spermatozoa / All of them alive:/ Out of their catachlysm one poor Noah / Dare hope to survive. / And among that billion minus one / Might have chanced to be / Shakespear, another Newton, a new Donne / But the One was Me.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fostermedisin

Birgitte Heiberg Kahrs

Førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet