fetisj – religion – Store norske leksikon

Fetisj er en gjenstand som i religiøs sammenheng sies å ha en overnaturlig kraft.

Faktaboks

Uttale: fˈetisj
Etymologi: av latin ‘kunstig, laget’

Fetisj betegner gjenstander som ifølge enkelte folkegrupper får en overnaturlig kraft ved at en medisinmann har lagt et magisk stoff inne i figuren. Det er særlig menneskeskapte dyre- og menneskefigurer fra Afrika som blir kalt fetisjer. Også naturlige gjenstander som har en spesiell form eller blir tillagt en spesiell virkning, kan være fetisjer.

Feitiço ble i Portugal brukt om relikvier og helgenbilder som brakte lykke og beskyttet eieren mot det onde. Portugiserne brukte det samme ordet om lignende gjenstander som de fant hos folk i Vest-Afrika.

Begrepet fetisj brukes også om erotisk fetisjisme.

I religionsvitenskap

Som vitenskapelig term ble fetisj innført av den franske forskeren Charles de Brosses (1709–1977) i boken De Culte des dieux fétiches (Om kulten av fetisj-guder, 1760). Han hevdet at kulten av fetisjer var en religiøs grunnform som hadde eksistert blant alle folk, også i antikken. Han brukte ordet i en svært vid betydning, nemlig om enhver kult av dyr eller gjenstander. Hos Auguste Comte ble troen på fetisjer betraktet som det eldste trinn i menneskets religiøse utvikling, og fetisj-begrepet spilte en rolle i mange av de evolusjonistiske religionsteoriene som ble fremsatt på 1800-tallet. I moderne religionsvitenskap har begrepet liten betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Religionsvitenskap

Margrethe Løøv

Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen