Eksudat, betennelsesvæske. Man skiller mellom serøst eksudat (hovedsakelig blodserum), fibrinøst eksudat (hovedsakelig fibrinogen, som aktiveres til fibrin) og hemoragisk eksudat (serum som også inneholder røde blodceller). Den utsivede væsken kan også inneholde store mengder hvite blodceller (puss) og kalles da purulent eksudat. Se også empyem.
eksudat
Fysiologi
Ved en betennelse utvider kapillarene seg, og det blir spalter mellom cellene som kler blodårenes innside (endotel). Blodgjennomstrømmingen øker på stedet, men på grunn av spaltene mellom cellene lekker væske fra blodårene ut i det omgivende vevet eller området. Det er denne væsken som kalles eksudat. Eksudatets sammensetning avhenger av hvilken type betennelsesprosess det dreier seg om, og relaterer seg delvis til grad av utvidelse og derved størrelse på spaltene mellom cellene i karveggen.
Forekomst
Eksudat kan forekomme overalt i kroppen, men kan spesielt få alvorlige følger dersom det oppstår i lungeposen (pleurahulen), hvor det kan vanskeliggjøre åndedrettet, eller i hjerteposen (perikardiet), hvor det kan vanskeliggjøre hjertets aktivitet.
Pleuraeksudat
Eksudat i brysthulen (pleuraeksudat) vil på grunn av tyngdekraften fordele seg nedover til de laveste områdene, som er mot ryggsiden. Pleuraeksudat gir lyddempning når man banker over lungen (perkusjon). Man kan følge utviklingen av et slikt eksudat ved å merke seg området med (lyd)dempning. Eksudat kan også sees ved røntgenundersøkelse. Man kan tømme eksudatet ut ved å stikke en hul nål gjennom brystveggen mellom to ribben. Eventuelt kan det undersøkes nærmere visuelt eller med forskjellige laboratorieanalyser.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Patologi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.