Cestoda
(Store norske leksikon)
er det latinske navnet på klassen bendelormer.
(Store norske leksikon)
er det latinske navnet på klassen bendelormer.
cestoder), småmark (barnemark), rundorm (nematoder) og spolorm. Disse parasittene etablerer seg og snylter hovedsakelig i tarmen, men også i blodårene og lymfeårene hos dyr og mennesker. Anthelmintika virker giftig for disse parasittene gjennom forskjellige mekanismer uten å skade vertsorganismen (dyret
cestoder) Mennesket er sluttvert og mellomvert for flere bendelormer. Den voksne ormen har en lang, båndformet kropp som er oppdelt i flere ledd, fra et par til flere tusen. Voksne ormer kan gi et sykdomsbildet som varierer fra ingen symptomer
(Store norske leksikon)
Cestoda) i rekken flatormer (Platyhelminthes). De er innvendig snyltende, tarmløse flatormer som lever i tarmkanalen hos virveldyr. De suger opp sin næring gjennom hele kroppsoverflaten. Bendelorm finnes som fullt utviklede dyr hos praktisk talt alle virveldyrarter, mens deres larvestadier også
(Store norske leksikon)
Cestoda) I tidligere litteratur ble haptormark også kalt monogene ikter. Nyere undersøkelser har vist at haptormark er mer i slekt med bendelormer enn med ikter, og den tidligere betegnelsen er derfor misvisende. Bygning og levevis Flatormene er vanligvis temmelig flate
(Store norske leksikon)
Cestoda) enn med ikter (Trematoda), slik at den tidligere betegnelsen er misvisende. Bygning Haptormark er ofte mindre enn tre millimeter lange, og blir sjelden mer enn to centimeter. Bakerst på kroppen har de et velutviklet festeorgan, en haptor, som er