Vilhelm Tvedt var kringkastingens første kombinerte programsjef og administrerende direktør, en stilling som peker frem mot kringkastingssjefen, slik denne stilling ble lovfestet 1948 og siden har vært fast i NRK. Tvedts rolle i utviklingen av mellomkrigstidens radio lå imidlertid mest på den programmessige side; det var i innholdet han satte de tydeligste spor – spor som ennå kan merkes i NRKs programprofil.
Tvedt begynte sitt yrkesliv i pressen og fikk 1903 fast ansettelse som journalist i Morgenavisen i Bergen. 1909 flyttet han over til hovedstadspressen, først til Verdens Gang, hvorfra han 1910 fulgte med Ola Thommessen over i det nye Tidens Tegn. Her skrev han under verdenskrigen den legendariske spalten “Stillingen i nat”, som daglig oppsummerte situasjonen ved fronten.
1919 kom Tvedt til Aftenposten, der han fra 1921 virket som sjefsekretær, dvs. første redaksjonssekretær. 1925 ble han hentet til Norsk Arbeidsgiverforening, som ønsket å aktualisere sitt blad Arbeidsgiveren. Herfra søkte han våren 1928 den nyutlyste stillingen som programsjef i Kringkastingselskapet AS, med tiltredelse 1. oktober samme år.
Kringkastingen hadde siden starten 1925 hatt en langsommere vekst i Norge enn i andre land. Programmessig lå den tilbake, svakt bemannet og stiv i formene som den var. Tvedt gikk med stor iver, “sitrende som en fullblods araber” (Axel Kielland), løs på oppgaven å utvikle radiomediet i journalistisk retning. Reportasjene ble flere, aktualitetsstoffet utvidet. Foredragene fikk fast form av “kronikker” – utenrikskronikk, teaterkronikk, økonomisk kronikk, stortingskronikk, og nyhetssendingene tok de første skritt bort fra høytlesing fra NTBs flak til redigerte sendinger med innslag fra flere kilder. Reportasjene fra idrettsstevner ble langt flere enn før.
I sin tid i pressen hadde Tvedt vunnet beundring blant kolleger for sin bruk av intervju som nyhetskilde; i radioen ble han lagt merke til for sin erklærte aktualitetslinje. “Journalistikk er det interessante og alvorligste jeg vet om. Og kringkastingen opfatter jeg som utvidet journalistik,” uttalte han.
Administrativt kom det snart til konflikt mellom programsjefen og selskapets disponent, i første rekke om budsjettansvaret. Da disponenten gav opp og fratrådte 1929, engasjerte styret Tvedt som programsjef og administrerende direktør. Men da selskapet ble nasjonalisert og omdannet til NRK 1933, var regjeringen gjennom Kirkedepartementet (som nå fikk ansvaret, mot Handelsdepartementet før) ikke til sinns å beholde den presumptivt konservative og riksmålsvennlige Tvedt i toppstillingen.
I stedet gikk departementet inn for å opprette en stilling som riksprogramsjef og legge kringkastingens øverste ledelse til ham. Tvedt søkte denne stillingen, men ble vraket; i stedet satte statsråd Liestøl sin kollega, målmannen dosent Olav Midttun, i spissen for den nye statskringkastingen, mens Tvedt ble sjef for den nyopprettede nyhets- og aktualitetsavdelingen.
Tvedt var nå 55 år og lite frisk, dessuten merket av et hardt liv i pressen. I sin siste tid i NRK, før han søkte avskjed 1938, fikk han gleden av å se at en ny medarbeider med stor energi førte hans linje videre: Toralv Øksnevad, som opprinnelig var ansatt som styrets pressesekretær for å drive PR for statsdriften, men som i takt med Tvedts svekkede helbred og hyppige fravær gled inn i og til sist overtok nyhetsledelsen, stadig ut fra målsettingen om å drive “utvidet journalistikk” i kringkastingen.
Vilhelm Tvedt var formann i Kristiania Journalistklub 1921–23 og derigjennom aktiv i det kortlivede (1918–22) Norsk Journalistforbund. Han ledet Illustrerte Presses Forening 1925–28 og redigerte programbladet Hallo-Hallo! 1928–33. Han var også den første formann i Kringkastingens funksjonærlag 1936–38.