Faktaboks

Viggo B. Drewsen
Viggo Beutner Drewsen
Født
13. april 1858, Holmergaard på Sjælland, Danmark
Levetid - kommentar
Død 1930 i New York, USA
Virke
Kjemiker
Familie
Foreldre: Fabrikkeier Waldemar Drewsen (1828–92) og Pauline Sofie Beutner (1828–1908). Gift 22.1.1887 med Gudrun Løchen (se Gudrun Løchen Drewsen) (1867–1946).

Viggo B. Drewsen var kjemiker og en av sin tids ledende forskere innen celluloseproduksjon. Han tok ut i alt 43 patenter på dette området.

Viggo B. Drewsen var født i Danmark, men vokste opp i Christiania og gikk på Christiania borgerskole 1863–68, deretter på katedralskolen og tok examen artium 1875. Han tok examen philosophicum våren 1876, hvoretter han studerte kjemi ved universitetet i omtrent ett år. Etter dette reiste han til Tyskland for å videreutdanne seg hos datidens største kapasiteter, først analytisk kjemi under C. R. Fresenius i Wiesbaden, hvor han ved siden av kjemistudiene var professor Fresenius' privatassistent i ca. ett år og skrev en avhandling om analyse av sinkstøv. Han studerte deretter organisk kjemi i fire år under professor Adolph von Baeyer i München. 1881 tok han doktorgraden ved universitetet i München med en avhandling over p-nitrokanelsyre og derivater av denne. Drewsen kom til München på en gunstig tid, ettersom Baeyer var på jakt etter en teknisk gjennomførbar syntese for å lage fargestoffet indigo, som han nylig hadde bestemt konstitusjonen av etter å ha jobbet intenst med prosjektet i 16 år.

Forutsetningene for en teknisk gjennomførbar syntese av indigo var billige, lett tilgjengelige utgangsstoffer, få syntesetrinn og et rent produkt. Drewsen arbeidet med dette problemet parallelt med sitt doktorarbeid, og han utviklet en elegant syntesemetode for indigo fra de lett tilgjengelige stoffene o-nitrobenzaldehyd og aceton. Arbeidet ble offentliggjort som et fellesarbeid med Baeyer og førte til at den 24-årige Drewsens navn ble verdenskjent. Syntesen ble tatt i bruk av Badische Anilin und Sodafabrik (BASF), men fikk ikke den ventede praktiske og økonomiske betydning pga. problemer med å renfremstille o-nitrobenzaldehyd, som dannes ved nitrering av toluen. En får da en blanding av o- og m-nitrobenzaldehyd som det var vanskelig å separere.

Drewsen ble 1882 ansatt som assistent og lærer i kjemi ved Trondhjems tekniske læreanstalt, hvor han vikarierte som overlærer i fem år. I denne tiden utviklet han bl.a. en ny syntese av α-metylkinolin. Da overlærerstillingen ble lyst ut, fikk han den imidlertid ikke. Han følte seg forbigått og søkte seg over til industriell virksomhet. 1887–93 var han ansatt som forskningssjef ved Bøhnsdalens cellulose- og papirfabrikk. I denne tiden fikk han patentert flere prosesser, bl.a. en som førte til store besparelser av svovel i sulfittindustrien. Denne prosessen ble innført i de fleste cellulosefabrikker i Skandinavia, USA og Canada.

Drewsen emigrerte 1894 til USA for bedre å kunne utnytte sine patenter. Han var ett år bestyrer ved Glens Falls cellulosefabrikk i Fort Edward, New York, før han 1895 startet sitt eget firma. 1898 fikk han en pris for å ha utviklet den beste metode for å uskadeliggjøre celluloseproduksjonens biprodukter, som ellers ville ført til store miljøproblemer i elvene.

Fra 1910 ble Viggo B. Drewsen ansatt som bestyrer og forskningssjef ved West Virginia Pulp and Paper Co. Her arbeidet han vesentlig med forskning innen papirfremstilling. Formålet med forskningen var særlig å finne nye råmaterialer til fabrikasjonen, da det etter hvert ble vanskelig å skaffe tilstrekkelig gran, som til da hadde vært det viktigste råstoff. Drewsen fant frem til metoder hvor en i stedet kunne benytte halm fra mais og sukkerrør eller andre stråsorter.

Verker

  • Sm.m. A. Baeyer: Darstellung von Indigoblau ..., i Ber. der Deutschen Chem. Ges., 1882 og 1883

Kilder og litteratur

  • Stud. 1875,1900, 1925
  • T. Hiortdahl: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • Aschehougs Konversasjonsleksikon,4. utg., 1955
  • personlig informasjon fra professor W. Lüttke, Göttingen