Faktaboks

Tore Thonstad
Tore Sivert Thonstad
Født
30. mars 1930, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Sosialøkonom
Familie
Foreldre: Sivilingeniør Gjerlov Edvard Thonstad (1892–1966) og Mildrid Solveig Gundersen (1904–43). Gift 1956 med Gerd Blich Skallerød (15.9.1935–), datter av remburssjef Christian Skallerød (1897–1969) og Dina Blich (f. 1901).
Tore Thonstad
Tore Thonstad
Av /NTB Scanpix ※.

Tore Thonstad er kjent for sine teoretiske og empiriske studier av demografiske emner, bl.a. utdanningssystemer. Han er også kjent for sin aktive og mangeårige deltakelse i den økonomisk-politiske debatten om makroøkonomi, energispørsmål, internasjonal handel og Norges tilknytning til EU.

Thonstad vokste opp i Trondheim og tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1949. Deretter studerte han sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo og ble cand.oecon. 1955. I studietiden og den første tiden etter embetseksamen var han vitenskapelig assistent for de senere nobelprisvinnerne i økonomi Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo. Arbeidet med Frischs store økonomiske modeller inspirerte Thonstad til egen forskning på samme område. Han utviklet modeller rettet mot anvendelse på konkrete økonomiske problemstillinger for norsk økonomi.

Noen av resultatene ble presentert i boken Produksjonsstruktur, import og sysselsetting. Den behandlet sammenhengene mellom Norges importbehov, produksjonsstrukturen og fordeling av sysselsettingen på næringer. I en av analysene ser han på mulighetene for å erstatte noe av norsk import med egen produksjon og de virkninger dette ville ha på sysselsettingen. Dette viktige bidraget innen kryssløpsanalyse ble belønnet med Kongens gullmedalje.

Etter korte mellomspill i Prisdirektoratet (1956–57) og Finansdepartementet (1958) vendte Thonstad tilbake til Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), først som universitetsstipendiat (1959), senere som universitetslektor (1961), dosent (1963) og professor fra 1972 til han gikk av med pensjon 1997. Han har fortsatt å undervise og forske ved Økonomisk institutt som professor emeritus.

Thonstad ble dr.philos. 1969 på avhandlingen Education and Manpower. Den inneholdt matematiske modeller som beskrev strømmene av elever og studenter gjennom hele utdanningssystemet, foruten en rekke resultater om sammenhengen mellom arbeidskraftbehov og dimensjoneringen av undervisningssektoren. Avhandlingen førte til en rekke oppdrag for UNESCO, bl.a. en manual for planlegging av utdanningssystemer i utviklingsland.

Som ung student skrev Thonstad et forelesningsreferat om internasjonal handel, basert på forelesninger av Trygve Haavelmo. Dette ble starten på en livslang interesse som førte til at Thonstad ble ansvarlig for faget Internasjonal handel ved Økonomisk institutt. Mange studenter har i årenes løp hatt stor glede av Thonstads klare, poengterte, aktuelle og engasjerende forelesninger om internasjonal handel, økonometri, makroøkonomi, kryssløpsanalyse, arbeidsmarkedsøkonomi og utviklingsøkonomi. Han har også bidratt sterkt til å hjelpe unge stipendiater i gang med gode forskningsprosjekter.

Ved UiO var det lenge svært lite undervisning og forskning i demografi, og Thonstad tok initiativet til å få opprettet professorater i demografi her. Særlig i de senere årene av sin yrkesaktive karriere har han skrevet flere artikler om demografiske spørsmål. Ett tema har vært den norske emigrasjonen til Amerika. Han har bl.a. påvist at denne emigrasjonen har ført til høyere realkapital per sysselsatt og derigjennom til høyere gjennomsnittsinntekt i Norge. Et annet funn er at til tross for sterke bølgebevegelser i emigrasjonen over tid, var den andel som reiste fra de enkelte kohorter (statistiske befolkningsgrupper), forbausende stabil. Hvis et fødselskull opplevde lite gunstige forhold for utvandring i ungdomsårene, “kompenserte” de dette ved å utvandre i høyere alder; omtrent 30 prosent av alle norske menn og 20 prosent av alle norske kvinner fra årskullene 1846–86 utvandret før eller senere.

Thonstad har helt fra starten av sin akademiske karriere vært en aktiv og ruvende deltaker i den økonomisk-politiske samfunnsdebatten. Han har vært særlig engasjert i spørsmål om økonomiske konsekvenser av norsk medlemskap i EEC/EF/EU og har skrevet artikler og utredninger om dette. 1994 var han med i redaksjonskomiteen for Nei til EUs utredninger om virkninger av medlemskap i EU. Også innen feltet internasjonal handel har han bidratt med mange artikler; for eksempel viste han i en artikkel for Makt- og Demokratiutredningen (2003) at norsk økonomi ikke er mer åpen i 2003 enn den var i 1960-årene.

Tore Thonstad er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Verker

    Et utvalg

  • Produksjonsstruktur, import og sysselsetting. En kryssløpsstudie, SØS nr. 8/1958, 1959
  • Education and Manpower. Theoretical Models and Empirical Applications, dr.avh., Edinburgh/London 1969
  • Kryssløpsanalyse, 1975
  • Analysing and Projecting School Enrollment in Developing Countries. A manual of Methodology, Paris 1980
  • A Counterfactual Study of Economic Impacts of Norwegian Emigration and Capital Imports (sm.m. C. Riis), i I. Gordon og A. P. Thirlwall (red.): European Factor Mobility. Trends and Consequences, London 1989
  • EF's indre marked. Økonomiske konsekvenser for medlemsland og ikke-medlemmer, i Nytt norsk tidsskrift nr. 3/1990
  • Norwegian Cohort Emigration (sm.m. K. Bævre og C. Riis), i Journal of Population Economics 14, 2001

Kilder og litteratur

  • HEH, 1979 og 1994