Faktaboks

Tjodolv Arnorsson
Þjódolfr Arnórsson
Død
1066
Levetid - kommentar
ukjent fødselsår, muligens død i slaget ved Stamford Bridge, England, 25. september 1066.
Virke
Islandsk skald
Familie

Foreldre er ikke kjent, faren het Arnor, men kalles Torljot i Flateyjarbók.

Noe ekteskap er ikke kjent.

Tjodolv Arnorsson var en islandsk skald. Tjodolv var ved hirden til Magnus den gode fra 1044 og senere hos Harald Hardråde. Om sistnevnte diktet Tjodolf blant annet kvadet Sexstefja. Han var med til Stamford Bridge 1066, og hans siste vers handler om slaget. Han er ikke nevnt i sagaene etter dette.

Biografiske opplysninger

Vi har ikke mange sikre biografiske opplysninger om Tjodolv. Diktene hans er sitert i en rekke sagaverker, men det står lite eller ingenting om personen i forbindelse med diktene. En skildring av Tjodolv finnes likevel i Tåtten om Snegle-Halle, som er overlevert i Morkinskinna og Flateyjarbók. Dette er en morsom og velskrevet fortelling, men den er neppe historisk. Her presenteres han som en av Harald Hardrådes skalder. Kongen satte ham svært høyt og regnet ham som «hovedskald». Det fortelles at Tjodolv var skeptisk til nykommere i hirden, og det viser seg ikke minst når landsmannen Snegle-Halle kommer på besøk en vinter. De to har opplysninger om hverandres bakgrunn, og når det kommer til en mannjevning mellom dem, vet de å spille ut de opplysningene som motparten helst ikke vil snakke om. Det ender med at Tjodolv blir så sint at han trekker sverdet, og kongens menn må gå imellom. Tåtten om Snegle-Halle opplyser at Tjodolv vokste opp i fattige kår på Nord-Island, og ifølge Flateyjarbók er hjemstedet Svarfaðardal. Tjodolv opptrer også i tåtten om Brand orve i Morkinskinna. Men denne fortellingen bringer enda færre opplysninger om skalden.

Arnorssons diktning

En god del av Arnorssons dikt og enkeltstrofer er bevart i Morkinskinna, Fagrskinna og Heimskringla, noen siteres også i Hulda-Hrokkinskinna, Flateyjarbók og i Snorres Edda.

I hirden til Magnus den gode

Magnúsflokkr er et hyllingsdikt om kong Magnus den gode. Dikteren følger Magnus fra han blir hentet fra Holmgard (Novgorod) og beskriver hvordan han vinner kongsmakten i Norge. Videre roses Håkon for sitt heltemot i kampene mot danene og Svein (Håkonsson) jarl i årene som fulgte. Siste strofe er (i Heimskringla) knyttet til et slag mot danekongen Svein Ulvsson.

I hirden til Harald Hardråde

Tjodolv hadde en fremskutt stilling blant ikke mindre enn 13 skalder som i Skaldatal er knyttet til Harald Hardråde, og vi har bevart rundt 50 strofer om Harald fra Tjodolvs hånd. Diktene er metrisk sikre, og kjenningene viser at Tjodolv hadde grundig kjennskap til den eldre skaldekunsten.

Vi har bevart rester av et dikt om Harald Hardråde i strofeformen «runhendt». En hel strofe er overlevert i flere kongesagaverker, og i tillegg finnes tre halvstrofer i Snorres Edda. Diktet er knyttet til Haralds første tid som konge og forteller om hans bragder i Gardarike hos kong Jarislav.

Seksstevja

Det største bevarte diktet vi har etter Tjodolv, er dråpaen Seksstevja, som også er en hyllest til kong Harald. Navnet skyldes at diktet opprinnelig skal ha hatt seks omkved (stev). Kun ett av disse stevene er imidlertid bevart. Overleveringen gjør det ikke mulig å avgrense diktet med sikkerhet, men det ser ut til å kunne deles inn i tre hovedbolker:

  1. Kongens hærferder til fjerne land
  2. Slaget ved Niz
  3. Striden mot opplendingene

I tillegg kommer en strofe om den unge Haralds innsats under slaget på Stiklestad (1), to strofer om sjøreisen fra Gardarike (8–9), en stevstrofe (10), en halvstrofe om skaldelønn (26) og en med gode ønsker for fyrsten (35).

Diktet er fyldig overlevert og regnes som et hovedverk fra det frodige skaldemiljøet omkring Harald Hardråde. Selv om vi kjenner ca. 35 strofer eller halvstrofer av dette diktet, er dette trolig bare deler av det opprinnelige.

Lausaviser

I tillegg til de navngitte diktene har vi en rekke enkeltstrofer (lausaviser) etter Tjodolv. De fleste av disse er også knyttet til kongen, men det finnes unntak, som det vesle smedeverset om Snegle-Halle som forspiste seg på grøt. Ifølge Skaldatal har Tjodolv også diktet om den danske stormannen Harald Torkildsson som var i Norge under Svein Alfivasson, men dette diktet er tapt. I Snegle-Halles tått fortelles det også at Tjodolv som ung diktet «Sóptrogsvísur» (’søppelbøttevers’, etter Morkinskinna; i Flateyjarbók uriktig kalt «Soðtrogsvísur», ’matfatvers’), men disse versene er ikke sitert og har neppe eksistert heller.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Heimskringla, utgitt av Finnur Jónsson, København 1893–1901
  • Morkinskinna, utg. av Finnur Jónsson, København 1932
  • Den norsk-islandske Skjaldedigtning (A og B), utg. av Finnur Jónsson, København og Kristiania 1912–15
  • Flateyjarbók, utg. av Sigurður Nordal, Akranes 1944–45
  • A. Holtsmark: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 16, 1969
  • B. Fidjestøl: Det norrøne fyrstediktet, Øvre Ervik 1982

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg