Thorstein Rittun er livsgledens maler. Bildene forteller om det positive i livet – mennesker, naturen, barn, musikk, og alltid kvinnen i sentrum. Han har også utformet de samme glade og ofte humoristiske motiver i tegning, grafikk og keramikk – det siste i en rekke offentlige utsmykninger.
Etter examen artium 1947 gikk Rittun 18 år gammel rett inn på kunstakademiet under Per Krohg. Han debuterte på Høstutstillingen 1949 med et linoleumssnitt og hadde sin første separatutstilling i Skien 1955. De tidlige bildene var litt bundet av Per Krohgs lære, med landskap og figurbilder i en dempet fargebruk, ofte gråtoner. Mor og barn og hans kone Bea var allerede foretrukne modeller. Bildene fra 1960-årene er ofte formgitt gjennom tunge, faste volumer, mens fargene etter hvert blir friskere.
Rittun hadde opphold i Danmark 1956, Spania 1959, Italia 1961 og studiereise til Egypt 1969, og han skapte seg i løpet av disse årene sin egen frie og uanstrengte malemåte og et formspråk som ofte blir nevnt som influert av Marc Chagall. Kai Fjells billedspråk og Rudolph Thygesens friske koloritt har også vært nevnt som inspirasjonskilder.
Thorstein Rittun øser av sitt overflødighetshorn i en kombinasjon av det jordnære, det mytiske og det rent eventyrlige – i landskaper som bare finnes i hans egen fantasi: “Mine motiver kretser ofte omkring forelskede par, blomster, fugler, familieliv i båt, på sykkel, glade musikanter, livsutfoldelse og livsglede. Jeg vil gjerne at bildene mine skal gjøre folk glade... Jeg arbeider med rytme og farve og form.” I bilder som f.eks. Kvinner på stranden, Sommer, Bærplukkere og Landlig fest flettes motivene i hverandre i dekorative mønstre til en harmonisk helhet. Figurene er til dels sterkt forenklet mot en litt naiv typetegning, i tillegg til et humoristisk, ofte idyllisk billedmotiv. Rittun har også brukt norske eventyrmotiv direkte, som i serien Gullfuglen til Huitfeldt Forlag i Oslo, og til spisesalen i Sundvolden Hotel malte han Kongsdøtrene i berget det blå, utformet i fem sekvenser. Her spilles fargene ut i kaleidoskopisk rikdom. I maleriet om sangeren Orpheus fra den greske mytologi er derimot fargene dempet ned til stillfarne blågrå toner. Han har også malt kartonger til billedtepper.
Rittun arbeider i et fruktbart vekselbruk av maleri, grafikk og keramikk, og han eksperimenterer gjerne med de forskjellige teknikker. De fleste av hans utsmykkingsarbeider er store keramikkrelieffer. Selv om materialet har bydd på problemer, har det samtidig passet Rittuns frodige fantasi, med grove forenklede figurer og dybde og romvirkning som keramikken gir anledning til. Han har samarbeidet med bl.a. billedhuggeren Fritz Røed og keramikerne Finn Alsos, Arne Nilsen og Knut Stigum, den siste med Den syklende familie til Skullerud skole, et motiv han tidligere også har brukt i andre teknikker, bl.a. i litografi. Alle arbeidene forteller en liten historie eller beskriver en stemning, og Rittun beholder sin friske fargeprakt også i keramikken. Til resepsjon og trappeløp i Norsk Kommuneforbunds kontorer i Oslo laget han bl.a. et langstrakt relieff, Sommerdans, med et mylder av mennesker. Til Norsk Hydros oljeplattform Oseberg C ble vikingtid, folketro og moderne ressursbruk flettet sammen i relieffene Gjeterne og Nøkken.
Av grafiske teknikker valgte Rittun litografi og senere også silketrykk, hvor han har laget et stort antall festlige, humoristiske trykk, bl.a. til flere kunstmapper. Motivene fra maleriene og keramikken gjentas, mens fargeholdningen er lettere og tegningen mer malerisk. Rittuns bokillustrasjoner er ofte beregnet på barn, som i Åse-Marie Nesses bok Mexico-Lexico og Annie Riis' Tim og Ian i Timianland.
Thorstein Rittun har vært aktivt engasjert i den kulturpolitiske debatt om offentlige utsmykninger og kunstnernes kår, og han har hatt en rekke tillitsverv, bl.a. som formann i Unge Kunstneres Samfunn 1960–61. Han har vært styremedlem og jurymedlem i flere av kunstnerorganisasjonene, og bl.a. norsk seksjonsformann i Nordisk Kunstforbunds Råd 1975, direksjonsformann i Kunstnernes Hus 1978–83 og styremedlem i Kunst i Skolen 1988–93.