Faktaboks

Thorleif Dahl
Thorleif Brandtmann Dahl
Født
17. mars 1891, Kristiania
Død
5. september 1967, Oslo
Virke
Filolog, reklamemann og kulturformidler
Familie
Foreldre: Agent, kjøpmann Oscar Edvard Dahl (1851–1920) og pensjonatvertinne Gunhild Marie Berg (1860–1946). Gift 1927 med Konni Nyquist (27.12.1898–27.1.1972), datter av lege Finn Nyquist (1872–1960) og Vanda Emilie Brandes (1878–1930).
Thorleif Dahl
Thorleif Dahl
Av /NTB Scanpix ※.

Thorleif Dahls navn er først og fremst knyttet til Thorleif Dahls Kulturbibliotek, som omfatter oversettelser til norsk av klassisk litteratur og er økonomisk fundert på hans donasjoner. Han var hovedredaktør for Aschehougs verdenshistorie og Vårt folks historie.

Dahl vokste opp i Kristiania, under trange kår. En eldre bror, Georg Sverdrup Dahl (død 1922), var reklamemann og grunnla Sverdrup Dahl AS for avis- og kinoreklame. Etter examen artium 1909 og militær utdannelse begynte Thorleif Dahl å studere filologi, med fagene norsk, fransk og historie. Hans hovedoppgave i historie, Bosnien og Hercegowina 1875–1909 fra 1919, ble utgitt i Thorleif Dahls Kulturbibliotek 1994.

Etter cand.philol.-eksamen gikk Thorleif Dahl inn i utenriksetaten, men da broren døde, overtok han driften av firmaet; det gikk godt, og han la seg etter hvert opp betydelige midler. Ved siden av forretningsdriften var han sekretær for Oslo Folkeakademi i 25 år. Under krigen, med kinostreik, fikk firmaet vanskeligheter; Dahl startet da Sverdrup Dahls forlag, hvor han bl.a. utgav sin egen bok, salgssuksessen om Tordenskiold. Etter krigen gjenopptok firmaet sin vanlige virksomhet, og forlaget ble nedlagt.

I den siste tiden av krigen arbeidet Dahl med et opplegg til en omfattende verdenshistorie, som ble overlatt til Aschehoug med Dahl som redaktør, senere ble han også redaktør for Aschehougs Vårt folks historie. Et nærmest avsluttet verk fra Dahls hånd om den franske revolusjon ble ikke fullført, heller ikke utgitt senere av andre.

Dahl hadde hele sitt liv en glødende interesse for klassisk litteratur og musikk, og i slutten av 1950-årene opprettet han flere fonds, bl.a. til støtte for ballett og historisk forskning; hovedsatsingen ble Kulturbiblioteket, som han selv redigerte til sin død 1967; det ble videreført av Leiv Amundsen til 1978, da Asbjørn Aarnes ble styrets formann. Dahls gave til fondet var opprinnelig på to millioner kroner, men midlene er nå etter ytterligere gaver og forvaltning på 25 millioner. Kulturbiblioteket kom på et tidspunkt da latin og gresk var på vei ut som skolefag og det ble stadig færre som kunne lese verkene på originalspråkene. Bøkene, som skal være på norsk riksmål, kom til å danne en bro som siden har stimulert til nye studier av klassisk språk og litteratur. Dahl fant at det ikke lot seg gjøre å sette opp lister over ønskede verker og å bestille dem hos oversetterne. Han måtte oppsøke fagfolk som allerede var motivert for arbeidet – Anne Holtsmark, Henning Mørland, Amundsen og Egil A. Wyller. Programmet omfattet også oversettelser fra norrøn middelalder. I denne forberedende fase gjorde Dahl en pionerinnsats.

Mannen bak Hermesskikkelsen som svevet over kinoreklamens filmlerret, gav inspirasjon til norsk lærdomsliv; det var hos ham en lykkelig kombinasjon av personlig glød, fagkunnskap og adgang til midler. Uten disse egenskapene hos én person ville vi vært en kulturskatt fattigere. Dahl hadde gleden av å arbeide i sitt firma og for sin litterære lidenskap helt til sin død. Det norske Akademi for Sprog og Litteraturs pris, opprettet til minne om Thorleif Dahl, er i dag på 100 000 kroner og er i alt utdelt 18 ganger. Humanistisk Kollegium, et studie- og debattforum med to månedlige forelesninger, bærer også hans navn. Det ble opprettet 1994; de to første årbøkene foreligger allerede (1999) på Aschehoug.

Monumentet over Thorleif Dahls innsats er først og fremst Kulturbiblioteket, som nyter anseelse både i Norge og internasjonalt.

Verker

  • Tordenskiold, 1941
  • Aschehougs verdenshistorie (hovedred.), 1953–58
  • Vårt folks historie (hovedred.), 1961–64
  • Bosnia og Herzegovina 1875–1909. En utenrikspolitisk studie, h.oppg. 1919, 1994

Kilder og litteratur

  • Muntlige meddelelser fra høyesterettsadvokat Jan Dahl, Th. Dahls sønn
  • styremøteprotokoller fra Kulturbiblioteket
  • egne nedtegnelser fra møter med Th. Dahl 1963–66
  • H. Kolstad: Thorleif Dahls Kulturbibliotek,katalog, 1996