Faktaboks

Thomas Pihlfeldt
Thomas George oppr. Georg Pihlfeldt
Født
11. oktober 1858, Vadsø, Finnmark
Død
23. januar 1941, Chicago, Illinois, USA
Virke
Norskamerikansk ingeniør
Familie
Foreldre: Baker Johan Henry Pihlfeldt (1813–70) og Christiane Henriette Jordan (1819–75). Gift 1) 12.9.1885 i Chicago med Erica (Erikka) Knudine Lehmann (f. 15.12.1861), datter av landhandler Hans Albrigt Lehmann (1820–76) og Synneva Christine Eriksen (1833–66); 2) 14.11.1913 med Valborg Inga Oline Habel (10.8.1865–20.5.1942), datter av oppsynsmann Petter Thorvald Habel (f. 1832) og Andrine Olsen (f. 1828).

Thomas Pihlfeldt var en av de mange norske ingeniører som tok del i Amerikas rivende industrialisering og tilfredsstilte det nærmest umettelige behov for teknisk ekspertise som industriutbyggingen skapte; i storbyene ledet norskfødte ingeniører design og konstruksjon av broer, tunneler, undergrunnsbaner og skyskrapere. I Chicago – en by kjent for sine broer – hadde Pihlfeldt en imponerende posisjon som broingeniør.

Han vokste opp i Vadsø, hvor hans svenskfødte far var baker, men faren døde da Thomas var 12 år gammel, og etter noe skolegang i Hammerfest og Trondheim kom han i huset hos havnedirektør Oluf Roll i Christiania, der han gikk på skole og en tid arbeidet som mekaniker ved Myrens verksted. Hele sin tekniske utdannelse fikk han imidlertid ved de polytekniske høyskolene i Hannover 1875–78 og Dresden 1878–79.

Allerede i august 1879, med diplom i lommen, drog Pihlfeldt til Chicago. Men suksessen lot vente på seg. Trass i den hurtige veksten som fulgte etter storbrannen 1871, fikk han ikke stilling som sivilingeniør, men arbeidet i flere år som mekaniker og som tegner (draftsman) i forskjellige private firmaer. Først 1889 ble han ansatt som tegner i byens plansje- og kartavdeling. 1894 ble han forfremmet til tegner i broavdelingens ingeniøravdeling og 1896 til hovedtegner i den samme avdelingen. 1899 ble han utnevnt til førsteassistent hos avdelingsingeniøren for broavdelingen, og 1901 ble han sjefsingeniør for avdelingen med full myndighet over bygging og vedlikehold av broer; noe senere fikk han dessuten ansvar for havnevesenet og Chicagos arkitektkontor. Med unntak av en kort periode 1920, da han var suspendert av politiske årsaker, satt han i denne stillingen til sin død 1941 – under skiftende politiske partiforhold i et sterkt politisert bystyre.

Det var som ansvarlig broingeniør at Pihlfeldt satte varige merker etter seg i Chicago. Han ledet konstruksjonen av hele 55 broanlegg, 35 bevegelige og 20 faste. De gamle svingbroene over Chicago-elven ble erstattet med klaffebroer, og nye ble bygd; disse hadde ikke midtpilar, noe som lettet navigasjonen og forbedret vannføringen. Pihlfeldt var også fra 1928 ansvarlig for å utvide Chicago-elvens sørlige løp. De første klaffebroene av Chicago-typen ble utformet av Pihlfeldts mentor, Karl L. Lehmann (1860–1927), en sveitsisk utdannet norskfødt ingeniør, som kom til Chicago i 1880-årene. De ble videreutviklet av Pihlfeldt. Pihlfeldt tilbakeviste beskjedent påstander om at han hadde oppfunnet den nye brotypen, som likevel ble benevnt “Pihlfeldt-typen”. Pihlfeldt vant nasjonal og internasjonal anerkjennelse fra ingeniørkolleger.

Broanlegg Pihlfeldt selv var meget stolt av, var bl.a. den dobbeltfløyede Division Street-broen fra 1904, trolig den første Pihlfeldt hadde hele ansvaret for, og den imponerende toetasjers dobbeltfløyede Michigan Avenue-broen fra 1920, en viktig del av en storstilt Chicago-plan som gav byens nordkant adgang til forretningsstrøket på sørsiden av elven. Selv mente imidlertid Pihlfeldt at hans største ingeniørbragd var den rekordraske monteringen – med minimale avbrudd i trafikken – av to doble klaffebroer til erstatning for gamle svingbroer ved Lake Street og Wells Street. I sin karriere opplevde han hele perioden da klaffebroer av Chicago-typen fikk sin endelige strukturelle utforming.

Pihlfeldt giftet seg første gang 1885 med Karl Lehmanns søster Erica, og de fikk to barn. 1913 giftet han seg med Inga Habel fra Øvre Eiker. I det store norskamerikanske miljøet i Chicago hørte Pihlfeldt-familien opplagt til en innført etnisk elite. Pihlfeldt var aktiv i Chicago Norwegian Technical Society, stiftet 1922, første formann i den nasjonale The Norwegian-American Technical Society, stiftet 1927, hadde tillitsverv i flere norskamerikanske sammenslutninger og var medlem og en tid formann i den eksklusive mannsforeningen Chicago Norske Klub, stiftet 1905 av unge menn med teknisk utdannelse. Den hadde sitt eget elegante klubbhus midt i den norske kolonien på Kedzie Boulevard og var regelmessig vert for prominente norske gjester.

1932 ble Pihlfeldt utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han døde i Chicago 1941, og hans aske ble strødd i Graceland Cemetery.

Kilder og litteratur

  • A. E. Strand: A History of Norwegians in Illinois, Chicago 1905
  • Norwegian-American Technical Journal, februar 1928
  • artikler i Skandinaven 8.9.1926, 27.1.1928, 31.5.1932 og 23.10.1941
  • Who's Who in Chicago and Vicinity, Chicago 1931
  • Scandia 27.4.1939
  • artikler i Nordmands-Forbundet mars 1931 og mars 1941
  • K. O. Bjork: Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America, Northfield (Minnesota) 1947
  • L. E. Øyane: Gards og ættesoge for Luster kommune, 1984
  • O. S. Lovoll: A Century of Urban Life. The Norwegians in Chicago before 1930, Northfield, 1988
  • opplysninger fra Graceland Cemetery, Chicago