Sverre Stenersen var en av våre store skiløpere. I hovedgrenen kombinert tilhørte han verdenseliten i årene fra 1950 til 1960, men han var også en fremragende spesialhopper. Da han 1950 svevde 112 meter i Planica, var det ingen nordmann som hadde hoppet lengre. Han representerte i alle år Målselv IL.
Stenersen vokste opp i den lille grenda Møllerhaugen i Målselv, der foreldrene hadde et småbruk med 3–4 kuer og noen sauer og geiter. Alle i søskenflokken måtte tidlig delta i arbeidet på gården. Dette gav ham styrke allerede fra barndommen. Skiene var et naturlig fremkomstmiddel til skolen hele den lange vinteren. Småguttene laget hoppbakker i de vanskeligste kneiker, og Sverre utmerket seg fort som en meget dristig utøver. Som regel vant han skolerennene.
Krigen satte en naturlig stopp for idrettsaktiviteten i de tidlige ungdomsår, men som de fleste 14-åringer måtte han ut å finne arbeid etter folkeskolen. For Sverre ble det tungt kroppsarbeid på farsgården, på anlegg, i gruver, i skogen og på fjellet. Lange arbeidsdager ble avsluttet med harde treningsøkter, uten flombelysning. Den gang var det ikke enkelt å være idrettsmann i Nord-Norge. Reisen til treningssamlinger og konkurranser var lang og kostbar, og i løpet av karrieren ble det lange opphold sørpå.
Vilje, energi og naturlig talent skortet det ikke på, og 1948 fikk han et fortjent gjennombrudd ved å vinne hovedrennet for Nord-Norge. Året etter ble det premier i norgesmesterskapet og i Holmenkollen. 1950 tok han steget inn i den internasjonale eliten med en 9. premie i Holmenkollen. Sverre Stenersen utviklet seg på denne tiden til en av de aller beste spesialhoppere i landet, og det var nok noen som mente at han burde konsentrere seg om denne grenen, men han likte å yte full innsats i langrennsløypene, noe han sikkert hadde med seg fra sin oppvekst.
I løpet av karrieren ble det fem norske mesterskap på rad, fra 1954 til 1958, og tre seirer i Holmenkollen. Han deltok i tre olympiske leker. I Oslo 1952 ble det en bronsemedalje. 1956 ble det gull i Cortina, og dette var kanskje hans aller beste år som aktiv, med seirer også i NM, Holmenkollen og Lahti. 1960 fikk han en 7. plass i Squaw Valley. Dette var Stenersens siste sesong i større internasjonal sammenheng. Han var med i to verdensmesterskap. Det ble gull i Falun 1954 og sølv i Lahti 1958, den gang var han bare fire sekunder fra å ta sitt annet VM. Han fikk hele 14 kongepokaler og mottok Holmenkollmedaljen 1955.
Etter noen år som sportshandler i slutten av 1950-årene utdannet Stenersen seg ved Statens Gymnastikkskole. Han var engasjert som trener i Norges Skiforbund og siden ungdoms- og idrettsleder, først i Meløy kommune i Nordland og fra 1968 i hjemkommunen Målselv.
Sverre Stenersen vil bli husket som en av landets største idrettsmenn i 1950-årene. I sitt virke som trener gav han generasjoner av ungdom inspirasjon til å drive allsidig idrett, og ikke minst øste han av sin kunnskap for å fremme den gamle norske paradegren, nordisk kombinasjon.