Sverre Holth viet det meste av sitt liv som misjonær til undervisning og forskning omkring møtet mellom kristendom og kinesisk kultur. Han forente klassisk teologisk lærdom med stor kunnskap om kinesisk religion og filosofi og ønsket å bidra til å skape en kristendom som var rotfestet i kinesisk kultur. Han oversatte også flere kinesiske verker til norsk.
Holth vokste opp i et frikirkelig miljø i Kristiania. 1925 reiste han til Kina som misjonær i Den Norske Kinamisjon (senere Evangelisk Orientmisjon), som i Kina samarbeidet med China Inland Mission. To år senere giftet han seg med Elise Ødegaard, som var kommet til Kina som misjonær allerede 1921.
Holth bestyrte misjonsstasjoner i provinsen Shaanxi og var også leder av en lokal bibelskole. Det var en politisk turbulent tid. De kinesiske kommunistene etablerte sin hovedbase i provinsene Shanxi og Shaanxi, og 1937 gikk japanerne til krig mot Kina. Holth satt i japansk fangenskap i Xian 1940–41 og fikk varige helseskader. Noen av problemene er beskrevet i hans selvbiografiske bøker Mellom røde og gule og Gule inntrykk.
Holths teologiske utvikling førte ham etter hvert fra lavkirkelig evangelisk tradisjon til høykirkelig anglikanisme. Etter å ha sluppet ut av japansk fangenskap 1941 ble han opptatt i den anglikanske kirke og ordinert til prest 1942. 1941–43 var han bestyrer og hovedlærer ved Ching Feng Theological Seminary i Xian. 1943 ble han kalt til Chengdu i Vest-Kina, der han ble domprost ved St. John's Cathedral og professor og dekanus ved West China Theological Seminary. Ekteparet Holth var, da de reiste fra landet 1952, muligens de siste utenlandske misjonærene som forlot Kina.
1953–64 ledet Holth den anglikanske presteutdannelsen i Singapore og Malaya, og han spilte en viktig rolle i det økumeniske samarbeidet som førte til dannelsen av Trinity Union Theological College i Singapore. Her var han professor i systematisk teologi og underviste både på kinesisk og engelsk. 1957 ble han utnevnt til canon (kannik) ved St. Andrew's Cathedral i Singapore.
Holth vendte tilbake til Norge som pensjonist 1965, men var fortsatt aktiv. 1965–67 var han gjesteprofessor ved Episcopal Theological Seminary og Harvard University i USA. 1967–70 ble han engasjert av Den nordiske kristne buddhistmisjon som leder for arbeidet ved misjonens senter på Tao Fong Shan i Hong Kong. Der gjorde han en pionerinnsats for å fornye senterets engasjement i dialogen med kinesiske religioner, bl.a. ved å grunnlegge såkalte Friendship Houses for interreligiøs dialog i Hong Kong og Taipei (Taiwan) og gjennom fornyelsen av tidsskriftet Ching Feng.
Tilbake i Oslo konsentrerte Holth seg om videre studier i kinesisk religion og filosofi. 1974–87 underviste han ved Østasiatisk institutt ved Universitetet i Oslo. Samtidig benyttet han anledningen til å oversette noen av de klassiske kinesiske skriftene til norsk. Han hadde allerede 1935 skrevet en grundig studie om filosofen Mo-ti (Micius) fra 400-tallet f.Kr.. Nå bar et langt livs arbeid frukt i en rekke oversettelser av buddhistiske, konfucianske og taoistiske skrifter, i første omgang utgitt som xeroxutgaver ved Østasiatisk institutt: Mahayanatroens oppvekkelse, Wang Yang Ming, Chuang Tzu og Lieh Tzu. De to siste ble, sammen med en ny oversettelse av Tao Te Ching, utgitt samlet under tittelen Taoismens klassikere 1989. Dette er utvilsomt Holths viktigste skrevne bidrag til sinologisk forskning og formidling. I tillegg leverte han en rekke artikler til teologiske og missiologiske tidsskrifter.
En av Holths kinesiske studenter har sagt at Holth vil bli husket med dyp takknemlighet av kinesiske kristne i Kina og Sørøst-Asia “som teolog, en sann anglikaner, en kinesisk mandarin, en stor venn av det kinesiske folk og dets kultur”.