Faktaboks

Sverre Bruun
Født
15. mai 1886, Moss, Østfold
Død
6. mars 1987, Tønsberg, Vestfold
Virke
Lærebokforfatter
Familie
Foreldre: Kjøpmann Henrik Anton Johansen (1852–1927) og Bertha Anthonie Bruun (1857–1921). Gift 1911 med Synnøve Louise Guthe (22.9.1883–29.10.1953), datter av smed- og rørleggermester Andreas Olsen Guthe og Caroline Mathilde Nielsen. Navneendring til Bruun ca. 1900.

Sverre Bruuns innsats er knyttet til innføringen av arbeidsskolemetoder i undervisningen i naturfagene i det linjedelte gymnaset, til utarbeidelse av undervisningsplaner og lærebøker for fagene kjemi og fysikk, og til innføringen av naturfaglinjen.

Bruun ble født i Moss 1886 og tok middelskoleeksamen der. Deretter drog han til Kristiania og tok examen artium på reallinjen 1904. I gymnasklassen ved Kristiania katedralskole traff han Olaf Devik, som også ble hans studiekamerat under realfagstudiet, hans medforfatter på en rekke lærebøker i fysikk for realgymnaset og en nær venn for resten av livet. De ble begge over 100 år gamle og var åndsfriske til det siste. Sverre Bruun tok matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 1910 med kjemi hovedfag, og året etter ble han lektor ved Tønsberg høiere almenskole. Denne lektorstillingen ved gymnaset i Tønsberg beholdt han til han var 72 år gammel i 1958. Deretter underviste han ved skolen i ytterligere ti år som timelærer. Hans elever og kolleger fra gymnaset i Tønsberg beskriver ham som en usedvanlig inspirerende lærer som gikk med begeistring til hver time. Elevene var meget glade i ham, og han i dem.

Fra 1869 hadde vi i Norge i mer enn hundre år et treårig linjedelt gymnas som førte frem til examen artium og studiekompetanse. Opprinnelig var det to linjer, latinlinjen og reallinjen. I 1896 kom engelsklinjen i tillegg og i 1948 naturfaglinjen. Sverre Bruuns nasjonale innsats er knyttet til undervisningen i realfagene kjemi og fysikk i det linjedelte gymnaset og til etableringen av naturfaglinjen.

På 1800-tallet var undervisningen i realfagene fysikk og kjemi på reallinjen i hovedsak rent teoretisk. Bok, tavle og kritt var de sentrale hjelpemidlene. Elevene leste om fysiske eksperimenter, men så dem aldri utført, verken egenhendig eller som demonstrasjon. Sverre Bruun var i Norge den ledende person i den omleggingen av undervisningen i de empiriske realfagene som fant sted fra 1910 og utover. Demonstrasjonsforsøk ble innført på systematisk vis og deretter elevøvelser. Hovedpoenget i Bruuns metode var at elevene skulle aktiviseres, og at de selv skulle finne frem til lovmessighet i naturfenomener. Til hjelp for skolene utarbeidet Bruun (i samarbeid med arkitekt) typetegninger for innredning av undervisningsrom i naturfag og håndbøker for lærere. Fra 1914 kom hans lange serie med lærebøker, først i kjemi, senere, i samarbeid med Olaf Devik, hans fire lærebøker i fysikk for realgymnaset og tilhørende veiledningshefter for elevøvelser. Alle disse lærebøkene kom i en rekke utgaver og i store totalopplag og var i bruk helt til det linjedelte gymnaset ble avviklet mot slutten av 1970-årene. Fra 1929 til 1957 var Bruun medlem av Undervisningsrådet som representant for naturfagene. I denne perioden hadde han hovedansvaret for de skriftlige oppgavene i fysikk til artium på real- og naturfaglinjen. Han foretok dessuten i denne perioden et utall inspeksjonsreiser på vegne av Rådet og besøkte bl.a. samtlige høyere skoler i landet, til dels flere ganger. På de skolene han besøkte, hjalp han til med planlegging av spesialrom, gav råd om utstyr og inspirerte lærerne.

Matematikk og fysikk var de sentrale realfagene på reallinjen i det linjedelte gymnaset. Som medlem av Undervisningsrådet fikk Bruun henvendelser fra bonde- og landbruksorganisasjoner som ønsket en alternativ reallinje med større vekt på kjemi og biologi. Bruun tok selv utfordringen og utarbeidet sammen med sin sønn, lektor Sverre Tryggve Bruun, et opplegg og læreplaner for den nye linjen, som fikk navnet naturfaglinjen. De to første klassene ble satt i gang 1948 i Tønsberg og ved Hegdehaugen skole i Oslo, der hans sønn var lektor. I 1950- og særlig i 1960-årene fikk naturfaglinjen stor utbredelse.

Både de arbeidsskolemetodene som Sverre Bruun innførte i kjemi- og fysikkundervisningen i den høyere skolen i 1920- og 1930-årene, og mye av det stoffutvalget og de undervisningsmetodene som far og sønn Bruun innførte i kjemi- og biologiundervisningen på naturfaglinjen, overlevde skolereformen av 1974, og er derved fortsatt viktige deler av undervisningsoppleggene i disse fagene i den videregående skolen ved tusenårsskiftet.

Sverre Bruun ble 1948 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for fortjeneste av naturfagundervisningen ved våre skoler”. Han døde i Tønsberg 1987, nær 101 år gammel.

Verker

  • Lærebok i kemi for gymnasiet, 1914 (utkommet i alt i 18 bokmålsutgaver og 8 nynorskutgaver med til sammen 180 000 bøker trykt, siste utgave 1971)
  • Lærebok i kemi for gymnasiet – Tillæg for lærere, 1917 og 1936
  • Elevøvelser i kjemi for gymnasiet, 1926 (til sammen 19 bokmåls- og 7 nynorskutgaver – 170 000 eksemplarer)
  • Lærebok i kjemi for realskolen, 1941 (for ungdomsskolen 1962: 10 utgaver, 60 000 eksemplarer. Tilhørende Elevøvelser også i 10 utgaver)
  • Den eksperimentelle fysikkundervisning i realgymnaset – Håndbok for lærere, 1963
  • Lærebok i fysikk for realgymnaset – Varme (sm.m. O. Devik), 1933 (16 utgaver, 60 000 eksemplarer, siste utgave 1972)
  • Lærebok i fysikk for realgymnaset – Mekanikk (sm.m. O. Devik), 1974 (17 utgaver)
  • Lærebok i fysikk for realgymnaset – Bølger, lyd, lys (sm.m. O. Devik), 1935 (15 utgaver)
  • Lærebok i fysikk for realgymnaset – Elektrisitet (sm.m. O. Devik), 1935 (15 utgaver)

Kilder og litteratur

  • J. Helland: “Sverre Bruun”, i Sverre Bruun og Olaf Devik – Et lærebokjubileum,1964, s. 9–14
  • flere artikler i Fra latinskole til gymnas – Tønsberg høiere almenskole 100 år,Tønsberg, 1970

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Relieff av Reiulf Renberg, ca. 1965; Tønsberg høyere skole (nå Greveskogen videregående skole)