Sverre Braastad ledet i en menneskealder konjakkfirmaet Cognac Tiffon, som siden 1927 har vært blant de største konjakkleverandører til den norske marked.
Etter skolegang på Gjøvik og i Kristiania (Treiders Handelsskole, 1896) drog Sverre Braastad til Hamburg og senere til London for å skaffe seg språkkunnskaper. I desember 1899 reiste han til Jarnac i Cognac-distriktet i Frankrike etter invitasjon fra direktøren i konjakkfirmaet Bisquit, som han hadde truffet i London. Han fikk ansettelse som handelsreisende hos Bisquit, hvor hans onkel Halfdan Braastad på denne tiden var økonomiansvarlig.
Sverre Braastad ble hos Bisquit til 1914. I 1913 hadde han giftet seg med arvingen til et annet konjakkhus, Cognac Tiffon, som var grunnlagt av hans kones morfar Médéric Tiffon 1875. I 1919 overtok han familiefirmaet.
Cognac Tiffon har i lang tid spesialisert seg på salg av konjakk i bulk til de nordiske land, mens det foregår omfattende flaskesalg til Japan og det franske markedet. Etter opphevelsen av brennevinsforbudet 1927 lanserte A/S Vinmonopolet Tiffons V.S.-konjakk i Norge som “trestjerners cognac”; den fikk etter hvert følge av ytterligere tre produkter fra samme firma. Fra 1998 selges disse konjakktypene i Norge under merkenavnet Bonaparte; på alle andre markeder brukes merkenavnet Tiffon.
1946 kjøpte firmaet vingodset Château de Triac like utenfor Jarnac. Eiendommen omfatter bl.a. en stor “norsk” skog på 700 dekar og et slott fra 1800-tallet med tilhørende hageanlegg. Slottet er bolig for firmaets nåværende daglige leder.
Foruten Château de Triac har Cognac Tiffon omfattende lager- og kjellerlokaler i Jarnac, to destillerier og 400 dekar vinmarker. Kjellerne rommer i alt 15 000 eikefat med konjakk av ulik alder. Den årlige produksjonen er på 6000 hektoliter.
Braastads yngste sønn, Robert Braastad (1926–), eier siden 1949 selskapet Safco i Elfenbenskysten, med 28 000 dekar ananasplantasjer og produksjonsanlegg for fruktkonserver. Sønnesønnen Patrick Braastad driver slektsgården Nedre Bråstad i Gjøvik.
Sverre Braastad holdt gjennom hele livet nær kontakt med familien i hjemlandet. Han døde nesten 100 år gammel i mai 1979, mens han gjorde klart et større 17. mai-bål i sin “norske skog”, som var hans kjæreste hobby i de siste årene av livet.