Faktaboks

Svein Ellingsen
Svein Ørnulf Ellingsen
Født
13. juli 1929, Kongsberg, Buskerud
Virke
Salmedikter og billedkunstner
Familie
Foreldre: Murmester Fritz Frølich Ellingsen (1878–1946) og blomsterbinder Karoline Enge (1888–1951). Gift 28.4.1962 med Martha Ingegjerd Kallhovd (12.8.1935—), datter av Ragnar Kallhovd (1906–93) og hustru Margit (1906–94).
Svein Ellingsen

Foto 1995

Svein Ellingsen
Av /NTB Scanpix ※.

Svein Ellingsen er en av de mest betydelige norske salmediktere i vår tid, og den som har nådd lengst ut internasjonalt med sine salmer. Han er utdannet kunstmaler, og har spesialisert seg på gouache-maleri i miniformat. Den spenningen man kan føle i salmetekstene mellom den troendes opplevelse av meningsfull sammenheng og en moderne livsfølelse i retning av ensomhet og kontaktløshet i en usammenhengende virkelighet, kommer enda tydeligere frem i kontrasten mellom Ellingsens salmer og hans bilder.

Etter examen artium i Kongsberg 1948 orienterte Ellingsen seg mot en kunstutdannelse, selv om det var forventet at han skulle studere teologi. 1950–51 studerte han ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles begynnerskole, 1951–52 ved Bjarne Engebrets malerskole, 1952–55 ved Statens Kunstakademi under professor Jean Heiberg og Aage Storstein, og 1966–67 ved Statens lærerskole i forming.

Det fortelles at professor Storstein hadde vært bekymret for den forsiktige og selvkritiske studenten, og hadde forsøkt å provosere frem en frigjøringsprosess i ham. “Kan De ikke banne?” skal ha vært et av professorens velmente forslag. Men Svein Ellingsen er en følsom personlighet som heller har valgt å følge forfatteren Karin Boyes oppfordring om å møte livets makter “vapenlös”. Prisen har vært perioder med depresjoner. Han ble av flere leger rådet til å kutte ut alle planer om en kunstnerisk løpebane – de mente øyensynlig at det var de kunstneriske ambisjonene som var roten til alt ondt. Men, som hans virke som maler og dikter vitner om, fulgte han heller ikke dette rådet.

I studietiden virket Svein Ellingsen som frilans-journalist. Han hadde kronikker i Morgenbladet og Morgenposten og vakte oppmerksomhet med sine referater fra Studentersamfundet under pseudonymet Epsilon. 1957–63 var han redaksjonssekretær i ukeavisen Vår Kirke og i noen år kunstanmelder i Vårt Land.

Ellingsen sluttet å male 1960 fordi han fant det vanskelig å kombinere arbeidet som kunstkritiker med det å male. Heller ikke arbeidet som forlagssekretær i Chr. Schibsteds forlag 1963–66 var lett å kombinere med arbeid som utøvende kunstner. Da Statens lærerskole i forming i Oslo opprettet en ettårig, pedagogisk videreutdanning som bygde på kunstutdannelsen, søkte Ellingsen dit og ble faglærer i tegnepreget forming. 1968–83 arbeidet han som formingslærer ved Moland ungdomsskole nær Arendal og bosatte seg på Saltrød. 1976 ble han statsstipendiat, og arbeidet videre som lærer i halv stilling inntil han kunne vie seg helt til arbeidet med hymnologi og kunst.

Fra 1968 tok Ellingsen for alvor opp igjen malingen, men da utelukkende i gouache-teknikk og små formater. Han har deltatt på mange kollektivutstillinger, bl.a. Høstutstillingen, og har hatt flere separatutstillinger. 1956 var han sekretær for arbeidsutvalget for Fredriksborg som forberedte opprettelsen av et norsk kirkeakademi. Han har også siden vært aktiv innen kirkeakademibevegelsen.

Men det er først og fremst som salmedikter at Svein Ellingsen har preget sin tid. Hans første salmer ble offentliggjort i begynnelsen av 1950-årene, men først 1978 utkom samlingene Det skjulte nærvær og Noen må våke. I den siste er tekstene tonesatt av kjente komponister innen norsk moderne kirkemusikk; Knut Nystedt, Egil Hovland, Harald Herresthal, Harald Gullichsen og Trond Kverno. Tekstene gav umiddelbar gjenklang hos publikum, og Det skjulte nærvær er kommet i flere opplag. Ellingsen er en tålmodig og grundig forfatter som har tid til å la tekstene modne. Hans venn, forfatteren Alfred Hauge, som han møtte første gang på et studieopphold ved Schæffergården i Danmark, kunne fortelle at allerede 1957 viste Ellingsen ham en disposisjon til en diktsamling. Da Det skjulte nærvær kom ut, kjente han opplegget igjen, i grove trekk. Ideen hadde det tatt 21 år å virkeliggjøre.

Svein Ellingsens salmer preges av et enkelt språk kombinert med metrisk bunden rytme. Selv legger han ikke skjul på at han har lært mye av Arnulf Øverlands diktning, av hans enkle språk med naturlig ordstilling, hans økonomisering med ordene, som gir budskapet større kraft. Ellingsens eget språk er enkelt og lavmælt, men ladet. Nettopp fordi han tilsynelatende taler så stillferdig, blir bildene og uttrykkene så sterke. I en setning kan han samle et helt liv, som “dåpens lys forblir når livet slukner” fra den store dåpssalmen Fylt av glede over livets under. Han har sin basis i modernismen både i forenklingen og ved den livsfølelsen salmene uttrykker; han setter ord på den eksistensielle angsten, sjelens natt, i sine tekster. Samtidig er salmene trosuttrykk og knyttet til gudstjenesten og det sakramentale. Derfor forblir ikke tekstene i angsten og mørket, det er ved å navngi mørket at de bryter dets makt. Troen gir håp: “Mørket omkring oss er mørket før daggry.”

Det er en tilsynelatende spenning i salmetekstene mellom fellesskapets opplevelse av troen og det moderne individets opplevelse av ensomheten og kontaktløsheten i en usammenhengende virkelighet. Dette kommer enda tydeligere frem i kontrasten mellom Ellingsens salmer og hans bilder. Salmene er forkynnelse, et fortettet uttrykk for tro og erfaring. Bildene gir i større grad uttrykk for livsfølelsen uten trossvarene; de ensomme skikkelsene, et landskap med en urovekkende undertone, et tårn som reiser seg tungt mot himmelen. Men nettopp fordi salmene lykkes i å sammenholde livsfølelse og trossvar, har de nådd så langt ut, spesielt sorgsalmene. Svein Ellingsen har vist seg å ha en unik evne til å formidle trøst i en fortvilet situasjon. Selv kaller han det å gi ord til den ordløse. Det er en gjennomlevd sorg han formidler; datteren Margrethe døde da hun var seks år gammel, og samlingen Det skjulte nærvær er tilegnet hennes minne.

Svein Ellingsen er representert med salmer i Norsk Salmebok (1985) og i salmeboktillegget Salmer 1997, i nye svenske, finlandssvenske og finske salmebøker, samt i danske, islandske og færøyske salmeboktillegg, i felles luthersk salmebok i Tyskland og Østerrike, i salmebøker i Sveits og USA. Han var medlem av Liturgikommisjonens komité for salmebok og koralbok 1972–81 og formann i Liturgikommisjonens komité for bønneboktillegg til salmeboken 1980–82, som likevel ikke kom med i salmeboken. Han var også medlem av komiteen som reviderte 1978-oversettelsen av Salmenes bok (1995) med henblikk på liturgisk og sanglig bruk.

Ellingsen har mottatt Aust-Agder fylkes kulturpris (1977), Brobyggerprisen (1984) og Fritt Ords Honnør (1992). 1995 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Kapitlene om billedkunst i Kunsten i kirkens historie, 1965
  • Med hyllings ljod, antologi, 1966
  • Det skjulte nærvær, dikt, 1978
  • Noen må våke, tonesatte dikt, 1978
  • medarbeider i En ny sang for Herren, studiebok i hymnologi, 1981
  • Under løftets høye himmel, lesetekst til kantate, 1984
  • Så stilner livets jag, dikt og bønner, 1986
  • Regler, rim og revestreker, barnebok, 1986
  • Vårt øye ser mot Betlehem, dikt, 1987
  • Mens jeg her er tatt til side, (red.), dikt og bønner, 1989
  • Det finnes en dyrebar rose, dikt, 1989
  • Skjult som vind i treets krone, studiehefte, 1990
  • Da tenner moder alle lys, (red.) antologi, 1991
  • Og lyset skinner i mørket, (red.) andaktsbok, 1992
  • I lyset fra Guds fremtid, dikt i utvalg, 1999
  • Alt ble med ett så stille. Salmer og bønner i sorg, 2002
  • Du kommer til oss, Herre. En salme ved dåp av unge og voksne, 2005

    Tekster til korverker

  • Julelitani (E. Hovland), 1965
  • Høsttakkefest (K. Nystedt), 1974
  • Rydd vei for Herren (T. Kverno), 1975
  • De hellige tre konger (H. Herresthal), 1978
  • Salige er de som bor i ditt hus (H. Gullichsen), 1988
  • Gleden er jordens gjest i dag (S. Møller), 1991
  • Grip dagen i dag (P. Indrehus), 1994
  • Herren er mitt lys og min frelse (H. Ødegaard), 1997
  • Under troens seil (W. Plagge), 1999
  • Andreas messe (A. Øien), 1999

Kilder og litteratur

  • Bøckman, Torvik og Wenaas: Mørket før daggry. Studiehefte til “Det skjulte nærvær”,1981
  • O. Thue: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • Å. Haavik (red.): Svein Ellingsen. Et presentasjonshefte,1984
  • E. Elseth: Til paradis med sang. Glimt av salmesangens historie og et besøk i salmedikterens verksted,1985
  • O. Skjevesland: “Salme for de sårede. Motiver i Svein Ellingsens salmer”, etterskrift i Ellingsen: Skjult som vind i treets krone. Studiehefte til seks salmer i Norsk Salmebok, 1990
  • G. Danbolt: “Mellom salme og ikon. Noen refleksjoner omkring Svein Ellingsens gouache-malerier”, i Ki&Knr. 5/1991
  • A. Torvik: “Svein Ellingsens salmedikting“, i Ki&Knr. 1/1997
  • S. Ellingsen: Barn av huset. Noen tanker om mitt tekstforfatterskap, i Hymnologiske Meddelelsernr. 2, 1999
  • J. I. Sørbø: “Svein Ellingsen og salmens tider”, etterord i Ellingsen: I lyset fra Guds fremtid, 1999
  • HEH, flere utg.
  • div. avisartikler
  • personlig kontakt med Svein Ellingsen