Faktaboks

Ståle Kyllingstad
Født
7. november 1903, Kvinesdal, Vest-Agder
Død
26. november 1987, Ringerike, Buskerud
Virke
Billedhugger, glasskunstner og designer
Familie
Foreldre: Gårdbruker Retsius Ingebretsen Kyllingstad (1872–1968) og Tale Katrine Staalesdatter Røinestad (1878–1910). Gift 1) 1932 med maler (Aslaug) Målfrid Markussen (7.6.1907–13.6.1997), datter av lærer Johan Martinius Markussen (1867–1919) og Gunda Kristine Andersen (1864–1919), ekteskapet oppløst 1952; 2) 1956 med forfatter Camilla Carlson (28.1.1930–28.2.1990), datter av apoteker Carl Meydell Carlson (f. 1894) og Andrea Olsen (f. 1903).

Ståle Kyllingstad var en meget allsidig kunstner som uttrykte seg i mange materialer. Mest kjent er han for sine mange krigsmonumenter, dekorative arbeider og sandblåst glass for Hadeland Glassverk.

Kyllingstad var av bondeslekt og vokste opp i trange kår. Faren, som var jærbu, hadde overtatt Røynestad i Kvinesdal etter sin svigerfar. Kyllingstad uttalte senere at Kvinesdal var “et merkelig eventyr. En slags middelalder som er blitt igjen langt inn i vårt århundre”. Moren døde tidlig, faren giftet seg igjen, og familien flyttet til Jæren da Ståle var 11 år gammel.

Faren skar i tre med gårdens dyr som modeller, og allerede fra guttedagene syslet sønnen med det samme. Denne sterke forankring i en håndverkstradisjon skulle prege hele hans virke. Egentlig ville han bli maler, men begynte i møbelsnekkerlære hos Magnus Dagestad på Norsk kunsthandverksskule på Voss, der han også modellerte. Det fortsatte han med hos Wilhelm Rasmussen på Kunstakademiet 1924–26, samtidig som han fulgte kveldsundervisningen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Etter tre måneder som elev av Antoine Bourdelle i Paris var han 1927–29 i Chicago, som bygningsdekoratør ved Northwestern Terra Cotta Company.

Kyllingstad viste stor kunstnerisk allsidighet og hadde en voldsom arbeidskapasitet. Nærmere 180 verk har han etterlatt seg i offentlige miljøer. Han var en dreven håndverker med et nært forhold til materialet. Etter et tiår dominert av bronse ble granitt etter hvert hans favorittmateriale. Nesten alt ble hugd for hånd av ham selv.

Flere av Kyllingstads beste arbeider er å finne blant et stort antall minnesmerker over falne fra den annen verdenskrig. Monumentene er av ulik karakter. Noen har en kraftig, tung blokkvirkning, som krigsminnesmerket i Sandnes og monumentet over de falne ved Eide kirke i Grimstad, der figurene bare delvis er hugd fri fra blokken. Stramt bygd opp er også de søyleformede løsningene, som monumentet over de falne i Hønefoss med fem kubiske blokker montert vertikalt: Den nest øverste, som har strengt stiliserte relieffer, er noe større, slik at den antyder en korsform. Friere oppbygd, men likevel noe stivt, er minnesmerket i Kirkeheia i Grimstad, der en bronsekvinne med hevede armer og en skjerm av måker over hodet er plassert på en relieffprydet granittsokkel. Mer isolert i kunstnerens produksjon står krigsmonumentet i Bryne, en steilende hest formet med voldsom uttrykkskraft.

Kyllingstad laget også et stort antall portretter som hoder, byster, helfigur og relieffer. Med sin sans for stilisering utførte han også dekorative oppgaver, ofte mer upretensiøse arbeider med en egen sjarm, i terrakotta, polykromt tre, natursteinsmosaikk eller emaljert støpejern. Blant mange trearbeider utført til kirker er en stor altertavle til Julebygda kapell i Sandnes, i slekt med norsk treskjærertradisjon, der hele påskeevangeliet er lett naivistisk fremstilt og Judas-skikkelsen bærer kunstnerens egne ansiktstrekk.

Uten at Kyllingstad kunne noe om glass, ble han 1936 hentet til Hadeland Glassverk. Etter en prøvetid fikk han fast ansettelse og ble ved verket til 1946, da oppdragene med krigsmonumenter krevde all hans tid. I pakt med samtidens idealer fornyet Kyllingstad verkets produksjon i funksjonalistisk retning. Han utarbeidet mer enn 400 modeller i myke avrundede former. Sentralt står et stort antall glasserviser med en enkel form som kan virke selvfølgelig, men som det lå en meget bevisst formgivning bak. Modellene spenner over et bredt register fra mer robuste bruksglass via enkle, elegante vinserviser i tynt gods til Nøstetangen-inspirerte pokaler.

Mest kjent er Kyllingstad for sine drevne arbeider i tykt krystall. Det var vaser og boller med dekor i flere teknikker, fremfor alt sandblåsing, en metode han utviklet ved verket og et område der han gjorde en pionerinnsats. I motiver som dyr, spesielt hester, og mennesker fant han uttrykk for sin sans for det dekorative og ornamentale. Han utførte også arbeider med sandblåste motiver på plateglass til interiører av representativ karakter, bl.a. til M/Y Stella Polaris.

Kyllingstad virket også som kunstkritiker og kulturskribent i flere aviser og drev pedagogisk virksomhet.

Verker

    Offentlige arbeider (et utvalg)

  • Minnesmerke over falne, 1947, Nordre park, Hønefoss
  • minnesmerke over falne, 1947, Kirkeparken, Sandnes
  • minnesmerke over falne, 1947, Granavollen, Gran
  • minnesmerke over falne, 1948, Kirkeheia, Grimstad
  • minnesmerke over falne, 1950, Farsund
  • Ringerikspiken, fontene, 1952, Hønefoss
  • To bjørner, 1952, Bybroen, Hønefoss
  • minnesmerke over falne, 1952, Eide kirkegård, Grimstad
  • Okse, statuett, 1956, NG
  • Sven Aarrestad, sittende helfigur, 1956, Bryne
  • altertavle i Julebygda kapell, 1957, Høyland, Sandnes
  • Steilende hest, krigsminnesmerke, 1966, Bryne
  • Finn Carling, hode, 1969, NG

    Representert i

  • Bagn bygdesamling, Dagestad-museet (Voss), Drammens Museum, Glassmuseet (Hadeland Glassverk), KIM, NG, NKM, RKM, Vesterheim (Decorah, Iowa)

Kilder og litteratur

  • O. Thue og S. R. Thue: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • J. W. Berg: Hadelandsglass 1900–1950, 2000
  • R. Kyllingstad og Ø. Storm Bjerke: Ståle Kyllingstad, 2003
  • Dokumentasjonsarkivet, NG
  • Personalhistorisk arkiv, NBO
  • notater fra og samtaler med Røyne Kyllingstad

Portretter m.m.

  • Tegning av Stinius Fredriksen; gjengitt i Stavangeren 7.1.1939
  • Selvportrett, tegning; gjengitt i G. Schanche Hidle: Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger 1965, s. 242
  • Portrettbyste (gips) av Øyvin Storbækken, 1986; p.e