Faktaboks

Sigvald Skavlan
Født
27. desember 1839, Stranda, Møre og Romsdal
Død
4. november 1912, Kristiania
Virke
Prest, skolemann og salmedikter
Familie
Foreldre: Sogneprest og stortingsmann Aage Schavland (1806–76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817–84). Gift 1) 23.8.1870 i Drammen med Hildur Lydia Egidius (17.6.1835–22.1.1892), datter av generalkonsul Georg Frederik Egidius (1800–56) og Karen Magdalene Thorne (f. 1803); 2) 7.10.1893 i Kristiania med Cecilie Cathrine Larsen (10.5.1851–6.5.1931), datter av kjøpmann Peter Andreas Larsen (1822–75) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828–1906). Bror av Olaf Skavlan (1838–91), Einar Skavlan (1845–1923; se NBL1, bd. 13), Aage Skavlan (1847–1920; se sst.) og Harald Skavlan (1854–1908; se sst.); farbror til Einar Kielland Skavlan (1882–1954); svoger til Ludvig Daae (1829–93), Elling Holst (1849–1915) og Alfred W. G. Larsen (1863–1950).

Selv om Sigvald Skavlan i sin tid markerte seg sterkt både som prest og som skoleforstander, er han i ettertid mest kjent for sine salmer og kantater, hvorav flere er å regne som klassikere.

Skavlan vokste opp på Sunnmøre og fikk sin skolegang ved Bergen katedralskole. Etter examen artium 1858 studerte han teologi ved universitetet i Christiania, ble cand.theol. 1864 og tok praktisk-teologisk eksamen året etter. Han var sjømannsprest i Antwerpen fra 1865 til han 1869 ble ansatt som lærer ved Trondhjems Døvstummeinstitut. 1872 ble han forstander samme sted, og ved instituttets 50-årsjubileum 1875 skrev han dets historie. Skriftet inneholder også en avhandling, Tegnsprog, som viser en bemerkelsesverdig innsikt; i forståelsen av dette særegne språket lå han langt foran sin samtid.

Imidlertid var det prestegjerningen som var Skavlans store kall. 1877 forlot han Trondhjems Døvstummeinstitut for godt og ble sogneprest i Askøy ved Bergen, fra 1885 dessuten prost i Midhordland prosti. Men han søkte seg tilbake til Trondheim; 1887 ble han utnevnt til residerende kapellan ved Vår Frue kirke, og fra 1894 var han sogneprest samme sted til han gikk av med pensjon 1911.

Som prest la Skavlan spesielt stor vekt på prekenarbeidet. Han ble en høyt skattet predikant, som kunne glede seg over å forrette for et stort publikum. “Der var i hans taler en poetisk flukt og en åndfull fortolkning som grep tilhørerne,” heter det. Mange av hans prekener ble utgitt på trykk. Skavlans interesse for kristent ungdomsarbeid førte bl.a. til stiftelsen av Trondhjems Ynglingeforening, hvor han senere ble æresmedlem.

Den tiden Skavlan hadde vært lærer/forstander ved døveskolen, hadde gitt ham et nært forhold til de døve, og han holdt regelmessig gudstjenester for denne gruppen, deltok i de døves foreningsliv, holdt foredrag på et særdeles levende, vakkert tegnspråk, og 1910 ble han utnevnt til det første æresmedlem i Døvstumforeningen i Trondhjem.

Skavlan var også aktiv som salmedikter, og det er satt musikk til en rekke av hans salmer og sanger; blant de mest kjente er Å fikk jeg kun være den minste kvist, som også viser hans store ydmykhet. En rekke mannskor har fortsatt Skavlans Sangerhilsen ('La oss hvirvle velkomst-sangen') til Edvard Griegs taktfaste melodi på repertoaret. Skavlan skrev også en rekke kantater, bl.a. til Røros kobberverks 250-årsjubileum, til Trondheim bys 900-årsjubileum og til kong Haakon 7s og dronning Mauds kroning i Nidarosdomen 1906.

Sigvald Skavlan var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1872, selskapets visepreses 1874–77 og medlem av direksjonen 1888–91. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1897.

Verker

    Et utvalg

  • Fra Hav og Havn. To Fortællinger og nogle Digte, Bergen 1868
  • Via dolorosa. En Bog om Modgang og Kors, 1869 (tysk utg. Kottbus 1879)
  • Eva, den første Kvinde, Bergen 1872
  • Veninderne. En Fortælling om hvorledes Ægteskaber blive til, (anonymt) Bergen 1873
  • Trondhjems Døvstummeinstitut. Program i Anledning af Institutets 50-aarige Bestaaen (med avhandlingen Tegnsprog), Trondheim 1875
  • Sangerhilsen (Throndhjems Velkomsthilsen ved “den 6te store Sangerfest” afholdt i Throndhjem 17–21 Juni 1883) (musikk: E. Grieg), 1883
  • Den norske Kirkes Forfatningsarbeide og Vestlandspartiet, Bergen 1885
  • Korsets Sange, 1885
  • Sømandspostille (sm.m. N. Aars Nicolaysen), Bergen 1889
  • Kantate ved Det norske Missionsselskabs halvhundredaarsfest (musikk: O. Paulus), Leipzig 1892
  • Kantate ved Røros Kobberværks 250 års jubilæum den 18de august 1894 (musikk: E. Knudsen), 1894
  • Nidaros, oratorium til Trondheims 900-årsjubileum (musikk: O. Olsen), 1897
  • Kantate ved kroningen i Trondhjems domkirke (musikk: J. Halvorsen), 1906
  • Stav og harpe. Digte og sange, utg. ved D. C. Frich, (posthumt) 1913

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • A. J. Lange (red.): Norges Portræt-Galleri, bd. 1: Norges Gejstlighed, 1906
  • Stud. 1858, 1908
  • H. Blom Svendsen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • T. Skjølberg: Trondheim off. skole for døve 1825–1986, Bergen 1992
  • T. J. Sander: Trondheim Døveforening gjennom hundre år, Bergen 1998