Faktaboks

Rut Tellefsen
Født
23. august 1930, Malvik, Sør-Trøndelag
Virke
Skuespiller
Familie
Foreldre: Handelsbetjent Johan Fredriksen (1894–1970) og Anna Bergljot Smaage (1895–1976). Gift: 1) 1955 med skuespiller Tom Tellefsen (1931–), ekteskapet oppløst 1962; 2) 1966 med pianist Kjell Bækkelund (1930–2004), ekteskapet oppløst 1972.
Rut Tellefsen
Rut Tellefsen
Av /NTB Scanpix ※.

Gjennom en lang rekke store roller har Rut Tellefsen vist seg som en av våre ledende scenekunstnere. Hun er anerkjent for sine lyriske tolkninger og har med sin stilsikkerhet hatt et godt grep om klassisk så vel som moderne dramatikk.

Rut Tellefsen vokste opp på landet og ble tidlig opptatt av dans og diktning; hun leste alt av Ibsen fra hun var 14. Hun tok examen artium på Trondheim katedralskole 1950 og var elev i første kull på Statens Teaterskole 1954–56. Sin debut fikk hun 1956 som Catherine i Millers Frakt under havet på Det Norske Teatret, hvor hun var ansatt til 1965.

Gjennombruddet kom med tittelrollen i trilogien om Kristin Lavransdatter, som hun også gjestet flere av landets scener med. Kristin har senere fulgt henne gjennom utallige programmer.

Rut Tellefsen gjorde en betydelig innsats i oppstarten av Fjernsynsteatret i 1960-årene og var bl.a en sterk Gunhild i Falkbergets Den fjerde nattevakt og dronning Elisabeth i Schillers Don Carlos. På Oslo Nye Teater 1969–73 fikk hun vist sitt talent for komedie bl.a. som Lulu i Kohouts August, August, August.

Det var fristende for henne å få bruke flere sider av sin lange teatererfaring, og 1972 var hun blant initiativtakerne til Telemark Teater, som hun senere ble kunstnerisk leder for. Som frilanser 1978–81 var hun bl.a. leder for Ibsen-festivalen i Skien, turnerte med sine populære lyrikk- og musikkprogrammer og underviste i lyrikk på Teaterskolen.

I tillegg til å være en kunstnerisk kraft på Nationaltheatret 1981–2001 var Rut Tellefsen aktiv når de ansatte skulle utforme teaterets fremtid, uredd og målbevisst som flere av de sterke kvinner hun har fremstilt: Johanne Louise Heiberg i Enquists Fra Regnormenes liv, Ljuba i Tsjekhovs Kirsebærhaven og Hekabe i Evripides' Trojanerinnene. I den krevende tittelrollen i Murrels Sarah Bernhardt fikk hun klart frem mennesket bak kunstneren, og hun fikk vist bredden i sitt repertoar som Linda Loman i Millers En handelsreisendes død, Mary Tyron i O'Neills Lang dags ferd mot natt og Vladimir i Becketts Mens vi venter på Godot.

I moderne dramatikk har Rut Tellefsen markert seg som Moren i Noréns Bobby Fischer bor i Pasadena, A i Albees Tre høye kvinner og som fire forslitte kvinner i Cartwrights Road.

Rut Tellefsen gir Ibsen skylden for sitt yrkesvalg, og hun har med innsikt og sensualitet spilt en lang rekke Ibsen-roller, bl.a. Ingrid, Den grønnkledde, Anitra og Mor Aase i Peer Gynt, Hedda Gabler, Rita Almers, Fru Inger til Østraat og Brands mor, og hun har turnert med Terje Vigen og sin egen Ibsen-forestilling Den hudløse Sfinx. Hun er også blant våre fremste Strindberg-tolkere og har gjort suksess bl.a. som Indras datter i Eit draumspel, Laura i Faderen, Tekla i Fordringshaverne og Alice i Dødsdansen.

Rut Tellefsen har gjestet de fleste av landets scener og har bl.a. spilt Gudrid i Olavsspelet på Stiklestad. 1999 gjestet hun Den Nationale Scene som en myndig Bernarda i Bernarda Albas hus av Federico García Lorca. Hun har gjort mange opplesninger i radio, plateinnspilling av Bjørnsons og Griegs Bergljot og som Mor Aase i en engelsk versjon av Peer Gynt.

I sin bok På flyttefot fletter hun sitt rikholdige teaterliv inn i egnes og andres flyttehistorier. Av filmroller huskes hun særlig for hovedrollen i Rolf Clemens' Klimaks, fru Reinertsen i Jan Erik Dürings Lucie og som moster Åshild i Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter, som gav henne Amanda-pris som beste skuespiller.

Rut Tellefsen har hatt en rekke tillitsverv. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2000 og er hedret med Gry-statuetten, Oslo Fylkeslags teaterstipend, Kritikerprisen, Per Aabels ærespris, Aase Byes legat, Anton Christian Houens og Conrad Mohrs legatstipend for kunstnere, Kristinstatuetten og Axel Otto Normanns Minnefond.

Verker

  • På flyttefot, 1993

Kilder og litteratur

  • L. Mæhle (red.): Det Norske Teatret 75 år. 1963–1988, 1988
  • R. Tellefsen: På flyttefot, 1993
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
  • HEH, flere utg.
  • diverse avisartikler
  • samtale med Rut Tellefsen

Portretter m.m.

  • Maleri av Håkon Gullvåg, 2000; Nationaltheatret, Oslo
  • Byste (som dronning Elisabeth 1) av Per Palle Storm, tidlig i 1990-årene; p.e