Faktaboks

Reidar Johan Berle
Født
28. juni 1917, Bergen
Død
15. oktober 1997, Bergen
Virke
Bokkunstner og maler
Familie
Foreldre: Stereotypimester Arnt Ditlev Berle (1881–1948) og Anna Rasmussen (1879–1961). Gift 16.7.1949 med kontorfullmektig Turid Louise Nilsen (31.12.1922–), datter av fisker Lars Heggelund Nilsen (1880–1943) og Petrine Amanda Huitfeldt Pedersen (1880–1974).

Reidar Johan Berle var en av de fremste norske bokkunstnere på 1900-tallet, og vant også internasjonal anerkjennelse for sine barnebokillustrasjoner.

Han begynte som typograflærling i Bergens Tidende (som også var farens arbeidsplass) i 1935, og var samtidig elev ved Kunst- og Håndverksskolen i Bergen 1936–38. I årene 1942–45 bekostet avisen hans studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, der han frigjøringsvåren tok eksamen med innstilling til Kongen.

I det meste av sitt yrkesaktive liv var Berle knyttet til Bergens Tidendes datterselskap J. W. Eides Forlag A/S. Gjennom ulike oppgaver der – i de første årene særlig bokomslag og vignetter, fra 1948 hovedsakelig gjennomgående illustrasjonsoppgaver – utviklet han de kreative egenskapene som gjorde ham til en av sin samtids fornemste bokkunstnere. Han utførte også illustrasjonsoppgaver for flere andre norske forlag.

I sine 50 virkeår medarbeidet han til utgivelse av et halvt hundre bøker, for det meste barnelitteratur. Han skrev selv teksten til to av bøkene, Om natten skinner solen og Vår vesle jord. Han tegnet flere norske frimerkeserier, bl.a. St. Sunniva-motivet med Bergens skytshelgen, og flere originaler til UNICEF-kort – Danser fra alle verdensdeler (1967), en serie på fem kort, og Lekende samebarn (1985). For NRK Fjernsynet laget han illustrasjoner til adventsprogrammet Den første julaften.

Berle mottok en lang rekke priser for sine bokillustrasjoner. Som fornyer av barnebokkunsten i Norge ble han den første vinner av Den norske Bokhandlerforenings bokkunstpris 1958, han fikk Norsk kuratorium for barne- og ungdomsbøkers utmerkelse Kariplaketten 1958 og 1959, og 13 av hans barne- og billedbøker ble tildelt priser av Kirke- og undervisningsdepartementet.

Sentralt i Berles bokkunst står hans fantasifulle orginalitet og hans sans for grafisk virkning, hvor illustrasjonene samklinger med skjønnsom typografi. Ettersom mange av de bøkene han illustrerte ble oversatt til flere språk, er tegningene hans også på den måten blitt kjent verden over. Ved siden av at en del arbeider er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, er han representert i flere utenlandske gallerier.

Spennvidden i Reidar Johan Berles kreativitet er også dokumentert ved hans verk i det store format, blant dem betongrelieffer i fjellhallen i Evanger kraftstasjon og steinmosaikker i den ni etasjer høye trappeoppgangen i Bergens Tidendes bygning i Nygårdsgaten i Bergen.

Collageoppleggene – myke pastellnyanser harmonisert mot en festivitas av regnbuespill – ble Reidar Johan Berles koloristiske signatur. I samsvar med sin natur var han også opptatt av mollstemte grå og mattsvarte fargetoner, som han med raffinert tilbakeholdenhet brukte i sine mange lavmælte og duse formuleringer. I pakt med hans evne til fabulant dristighet, fant han mange motiver for utdyping i så vel norsk historie som norsk folklore. Eksempler på innfallsrikdommen, som alltid var tøylet av hans eleverte artistiske temperament, er å finne i de fleste av de tretti julebøkene Bergens Tidende lot fordele innenfor engere kretser, og som i dag er sjeldne og ettertraktede bibliofilutgaver.

I sine verker gir Reidar Johan Berle seg til kjenne ved den rolig ettertanke. Han var en stillfarende mann, uten å underslå den fredsommelige selvbevissthet som han artikulerte gjennom sitt avbalanserte vesen og sin trygge kunstneriske personlighet.

Verker

    Bokillustrasjoner (et utvalg)

  • E. B. Kalibaba: Eventyr fra Afrika, Bergen 1948
  • Æsops fabler, Bergen 1951 og senere utg.
  • P. Dass: Herrens Bøn, Fader Vor, Bergen 1956
  • J.-M. Bruheim: Reinsbukken Kauto frå Kautokeino, 1963
  • Draumkvedet, Bergen 1966
  • P. C. Øiestad: Den første julaften, 1968 (også produsert for NRK Fjernsynet)
  • Z. Hopp: Trollkrittet, 2.utg., Bergen 1968
  • Om natten skinner solen (med egen tekst), 1970
  • J. Tenfjord: Tre trylleord, 1976
  • Vår vesle jord (med egen tekst), Bergen 1978
  • J.-M. Bruheim: Morgonglede. Barnedikt, Bergen 1986

    Utsmykningsarbeider

  • Veggmosaikker i Bergens Tidendes bygning, Bergen 1965
  • veggrelieffer (betong og glass) i Evanger kraftstasjon, Voss, 1969

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Berles familie
  • S. Hagemann: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • R. Storaas: “Bokkunstneren trekker seg tilbake”, i BTid. 28.12.1984
  • d.s.: “Bokkunstnarane på Hop”, i Fanajol 1991
  • F. Storaas: “Biletbokfornyaren”, i BTid. 14.11.1997