Faktaboks

Reidar Andersen
Født
20. april 1911, Norderhov (nå Ringerike), Buskerud
Død
15. desember 1991, Oslo
Virke
Skihopper
Familie
Foreldre: Fabrikkarbeider Oskar Andersen (1890–?) og Anna Jensine Johansdatter (1892–?).

Reidar Andersen var ved siden av Birger Ruud den fremste norske skihopperen i 1930-årene. Han ble betraktet som sin tids fremste representant for det stilige i norsk hoppsport, ikke bare pga. selve utførelsen av hoppene, men kanskje også for hans allmenne fremtreden; hvite vanter som en del av hopperantrekket ble hans “varemerke”.

Andersens største bragd var tre seire på rad i hopprennet i Holmenkollen (1936, 1937 og 1938), spesielt blir han husket for vinnerhoppet 1937, da han oppnådde 19,5–20–20 som tellende stilkarakterer.

Hans gode stil forhindret ham imidlertid ikke i å hoppe langt. 1935 satte han verdensrekord da han hoppet 99,5 meter i Planica i Jugoslavia. Knapt 19 år gammel satte han 1930 bakkerekord i Holmenkollen med 52 meter, en rekord som ble stående i åtte år. Parallelt med seirene i Holmenkollen ble han også norgesmester tre år på rad. 1938 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

I de store internasjonale mesterskapene kom han nok noe i skyggen av Birger Ruud. Mens Reidar Andersen var den fremste i norske bakker, var Birger Ruud den beste i internasjonale mesterskap utenfor Norge. Reidar Andersen hadde mange gode plasseringer i internasjonale mesterskap, men nådde aldri til topps; han fikk sølvmedalje i verdensmesterskapene 1930, 1935 og 1937.

Vinteren 1938 ble han betraktet som verdens beste skihopper, og han var klar favoritt ved verdensmesterskapet i Lahti. Han hadde også det suverent beste treningshoppet. Før selve hoppkonkurransen gikk han imidlertid en skitur på langrennsski, kolliderte med en stubbe og forstuet ankelen. Han stilte likevel opp i konkurransen – og oppnådde en femteplass. Vinneren ble den 18 år gamle nykommeren Asbjørn Ruud.

I de olympiske leker oppnådde Reidar Andersen en bronsemedalje i Garmisch-Partenkirchen 1936; Birger Ruud ble olympisk mester. Andersen var også med til OL i Lake Placid 1932, men oppnådde ikke å få plass på hopplaget, som for øvrig tok med seg alle medaljene.

Reidar Andersen behersket også andre skigrener, og han oppnådde å bli polsk mester i hopp, langrenn, slalåm og utfor 1935. Vinteren 1939 var han på Amerika-turné hvor han ble amerikansk mester i hopp og i trekombinasjonen hopp, slalåm og utfor. Turneen kan betraktes som et fremstøt for å fremme skisporten i Nord-Amerika. Andersen besøkte en rekke steder hvor det var reist midlertidige hoppbakker og avholdt showpregede renn, selv på snøfattige steder som San Fransisco og Los Angeles ble det konkurrert i skihopping. Reidar Andersen vant sin amerikanske mesterskapstittel i hopp i St. Paul og trekombinasjonen i Salt Lake City. I USA ble han dessuten innvalgt i National Ski Hall of Fame.

I løpet av sin aktive idrettskarriere, som også omfattet fotball og friidrett, var Reidar Andersen medlem av klubbene Liv/Fossekallen (Hønefoss), Freidig (Trondheim) og Ready (Oslo). Karrieren fikk en brå slutt ved krigsutbruddet 1940, men etter krigen kom han tilbake som trener og lagleder, bl.a. for det norske hopplaget til OL i St. Moritz 1948. I Oslo etablerte han eget firma, som drev med produksjon av sportsartikler, og det var Reidar Andersen som designet og produserte den første fjellanorakken med “kengurulomme” på brystet.

Kilder og litteratur

  • Skimuseets arkiv, Oslo
  • Skiforeningens årbok 1938, 1939
  • J. Vaage m.fl. (red.): Norske skiløpere. 2. Østlandet sør, 1956
  • Sport nr. 1/1992
  • R. Bjørnskau: Ready fra A til Å, 1997