Faktaboks

Rasmus Sørnes
Rasmus Jonassen Sørnes
Født
22. mars 1893, Sola, Rogaland
Død
15. februar 1967, Jeløy i Moss, Østfold
Virke
Oppfinner
Familie
Foreldre: Gårdbruker Jonas Rasmussen Sørnes (1859–1947) og Anne Marie Gabrielsdatter Topedal (1869–1910). Gift 1922 med Gunhild Serina Kvæven (15.3.1895–3.12.1969), datter av gårdbruker Torjus Kveven og Karen Tonetta Valevatn. Far til Tor Sørnes (1925–).

Rasmus Sørnes var selvlært oppfinner og er i ettertiden mest kjent for sine fire astronomiske ur, hvorav det fjerde er sagt å være “det mest kompliserte ur i verden laget i moderne tid”.

Han vokste opp på gården Sørnes i Sola som den eldste av fem søsken. Allerede som barn ble han sett på som noe av en oppfinner og laget bl.a. en elektrisk drevet vannpumpe som var i drift på gården til langt ut i 1960-årene. Den var selvstartende og vakte stor beundring.

Sørnes begynte på Øglænd Sykkelfabrikk i Sandnes, og etter en tid på et mekanisk verksted fikk han læreplass ved Stavanger Elektrisitetsverk. Han gikk på Stavanger elementærtekniske skole og fikk fagbrev som elektriker 1911. Deretter arbeidet han som kraftstasjonsmaskinist ved Jørpeland Kraftverk ved Stavanger. Ved siden av leste han alt han kom over innen tekniske og matematiske fag og behersket etter hvert flere vitenskaper og fagområder, bl.a. urmakerfaget, høyere matematikk og fysikk. Han kunne det meste og laget alt selv, også sitt verktøy.

Rasmus Sørnes mekaniserte og forbedret alt han kom over. 1910 konstruerte han en ensylindret totakts bensinmotor. Han laget et kraftverk med en turbindrevet generator som produserte 220 volt til noen bønder i Sirdalen. Rundt 1925 bygde han en Adler bil om til en brukbar traktor og eksperimenterte med en skurtresker. Han tok patent på en rugemaskin for hønseegg og på en elektrisk melkeseparator, men uten at de noen gang ble satt i produksjon.

1922 ble Sørnes ansatt som maskinist ved Ullandhaug Radio, og samme år giftet han seg med Gunhild Serina Kvæven fra Øvre Sirdal. De fikk etter hvert seks barn. Vinteren 1922/23 laget han sin egen radiostasjon, “Radio Grannes”, der han selv leste nyheter og hans kone sang. Slekt og venner hadde han utstyrt med mottakere. Sendingene tok slutt våren 1923, da driftstyreren fra Sola kraftlag hevdet at den tappet energi ut i luften! Da Ullandhaug Radio ble flyttet til Jeløy ved Moss 1930/31, flyttet familien Sørnes med.

På Jeløya laget Sørnes landets kanskje første modelljernbane, som mang en jul stod i et utstillingsvindu i Moss. På oppdrag fra Fyrvesenet laget han en motor med usedvanlig lite strømforbruk. Den ble drevet av solceller med styreradiosignaler og styrte lyset på Gullholmen fyr utenfor Jeløy. Det førte til oppdrag om flere slike strømsparende motorer. Han var også med på å starte opp radiostasjoner rundt Oslo.

Sørnes hadde studert astrofysikk og samarbeidet med astronomene ved universitetet. I verkstedet hjemme på Jeløya gikk han 1930 i gang med sitt første astronomiske ur, som ble ferdig 1935/36. Han konstruerte også en kjempestor stjernekikkert og et speilteleskop, der han selv laget alt, til og med speil og linser.

Under den annen verdenskrig tok Sørnes illegalt opp radiosendingene fra London med egenkonstruert radio i et voltmeter.

Da den sovjetiske satellitten Sputnik ble sendt opp og gikk i bane rundt Jorden 1957, laget Sørnes en modell av dette i hagen. Hans andre astronomiske ur ble laget som en eksperimentmodell og senere, mens hans tredje astronomiske ur i dag befinner seg på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Det er så komplisert og har så mange mekaniske bevegelser at det er vanskelig å beskrive, bl.a. viser det solens og månens rotasjoner, månens faser, flo og fjære og den 11-årlige syklus av solflekker. Det fjerde uret var knapt ferdig da Sørnes døde 1967. Hans arvinger solgte det til USA, der det stod som hovedattraksjon på urmuseet The Time Museum, Chicago inntil museet ble oppløst 1999 og uret solgt på auksjon.

På Borgarsyssel Museum er Rasmus Sørnes' verksted og store deler av hans arbeider nå samlet, og det arbeides (2004) med å lage et eget Sørnes-museum i Sarpsborg.

Kilder og litteratur

  • T. Sørnes: Klokkemakeren Rasmus Sørnes, Sarpsborg 2004
  • urmakermester E. Ødegaards samlinger om Rasmus Sørnes' historie og liv
  • opplysninger fra Sørnes' sønn Tor Sørnes
  • avisklipp og samtaler med personer rundt Sørnes