Faktaboks

Rasmus Anderson
Rasmus Bjørn Anderson
Født
12. januar 1846, Albion township, Wisconsin, USA
Død
2. mars 1936, Madison, Wisconsin, USA
Virke
Norskamerikansk forfatter og filolog
Familie
Foreldre: Farmer Bjørn Anderson Kvelve (1801–50) og Abel Cathrine von Krogh (1809–85). Gift 21.7.1868 med lærer Bertha Karina Olson (11.2.1848–4.3.1922).

I sin selvbiografi fra 1915, Life Story of Rasmus B. Anderson, ser Anderson tydeligvis på sitt eget liv som svært vellykket. Han hadde også gjennom et langt liv en enestående posisjon i det norskamerikanske miljøet, og fikk stor betydning for fremveksten av en norskspråklig kultur og litteratur i Amerika.

Samtidig ble han av sine motstandere til tider betraktet som en eksentrisk kverulant og selvgod kritiker. “Å leve er å kjempe og å kjempe er å leve”, som han selv bemerket om de mange kontroverser han ble del i. Han hadde også lett for å overvurdere sin egen innsats og betydning, og i løpet av sitt liv skiftet han mening både i religiøs overbevisning og i kultursyn. Dommen over hans livsverk er derfor ikke entydig. Men uten tvil var han en fargerik og betydelig personlighet, som oppmuntret sine landsmenn til å bevare og dyrke sin kulturelle arv samtidig som de deltok fullt ut i det nye landets samfunnsutvikling. Bare slik ville de kunne bli gode borgere.

Anderson forteller at mens hans mor nedstammet fra en prominent militærslekt med adelige aner, var faren bare av vanlig norsk bondeopphav fra Vikedal i Rogaland. De ble gift 1831, men den tradisjonsbevisste von Krogh-familien betraktet Bjørn Kvelve som et dårlig ekteskapsvalg, ikke bare pga. hans mangel på sosial status, men også fordi han var en sosial og politisk avviker og agitator og en religiøs dissenter med forbindelser til kvekersamfunnet i Stavanger. Sosialt press og personlig ærgjerrighet førte til at ekteparet utvandret til Amerika 1836, og 1840 kjøpte familien en farm i Albion township sørøst for byen Madison i Wisconsin, et område som i 1850-årene ble ett av de største og rikeste norske jordbrukssettlementer. Her så Rasmus dagens lys som nr. 8 i en søskenflokk på 10.

Frem til 1890-årene var Anderson preget av et liberalt og opplyst livssyn. Han hadde sympati for unitarkirken, og stod i forbindelse med en liberal krets rundt Chicago-avisen Skandinaven, hvor han fikk støtte for sitt positive syn på det amerikanske offentlige skolestell. Andersons argeste motstandere var å finne i den konservative lutherske ledelsen i Den norske Synode. Han hadde selv vært elev ved deres skole Luther College i Decorah, Iowa, men blitt utvist i avgangsåret 1865 fordi han i ungdommelig trass hadde stilt seg i spissen for et studentopprør. Samme år ble han ansatt som lærer ved Albion Academy, en skole i nærheten av hans fødested, som ble drevet av syvende-dags-baptister.

1869 ble Anderson ansatt ved statsuniversitetet i Madison, Wisconsin, hvor han 1875–83 innehadde stillingen som professor i skandinaviske språk. 1872 utgav han Julegave, en samling norske eventyr, det første amerikanske skjønnlitterære verket på norsk, og 1874 kom Den norske maalsag, en presentasjon av landsmålet med en prøve fra Kristofer Jansons forfatterskap. – Anderson hadde tidlig begynt å interessere seg for sagaenes beretninger om norrøne ferder til Vinland, og 1874 utgav han America Not Discovered by Columbus, hvor han krevde anerkjennelse av Leiv Eiriksson som Amerikas egentlige oppdager.

1875 utkom Norse Mythology, som etablerte Andersons renommé. Mer enn 80 prosent av boken var en direkte oversettelse av N. M. Petersens Grundtvig-inspirerte Nordisk mythologi, noe Anderson gjør rede for i bokens forord. Boken ble også oversatt til fransk og utgitt i Paris 1886. Han oversatte og gav ut flere norrøne litterære verk, og sju av Bjørnsons bondefortellinger, de siste oversatt av Annie Aubertine Woodward. Bertha Karina Olson Anderson fra Cambridge, Wisconsin, som Anderson var blitt gift med 1868, var medoversetter. Han kunne på denne tiden med rette ta æren for at norsk og gammelnorsk var blitt universitetsfag.

Vinteren 1880–81 var Anderson impresario for Bjørnsons berømte og kontroversielle foredragsturné til norske settlementer i Midtvesten, hvor han bl.a. angrep det ortodokse norskamerikanske presteskap.

Anderson forlot universitetet 1883, delvis for å bli mer aktivt med i det politiske liv. I årene 1885–89 var han amerikansk sendemann til Danmark, utnevnt av president Grover Cleveland. Gjennom sin frimodige politiske polemikk hadde Anderson blitt en av de mest respekterte menn når det gjaldt norskamerikanske anliggender. Det kan tenkes at hans utnevnelse var forventet å bringe norske velgere i Wisconsin, som så å si til siste mann var republikanere, inn i det demokratiske parti.

Det er fra denne tiden at Anderson gjennomgår en metamorfose i livssyn; hans stridige personlighet forble uforandret gjennom hele hans liv. I sitt trosliv søkte han nå tilbake til den lutherske ortodoksi. Det positive forholdet til Skandinaven, en avis som hadde tjent Anderson vel siden dens grunnleggelse 1866, ble brutt og avløst av et bittert fiendskap.

Anderson mislikte sterkt den nyere europeiske litteratur, og hans interesse for det som var norsk i Amerika ble styrket. I avisen Amerika, som han gav ut i årene 1898–1922, allierte han seg med det norskamerikanske presteskapet og lekfolk i fordømmelsen av moderne norsk litteratur. Den ble beskyldt for å være ukristelig og gi et bilde av hjemlandet som kunne true innvandrernes gode ry i Amerika. “Giv os de gamle Romantikere tilbage!” skrev han 1903. “Det var Romantiken som vakte Sans for Historie, i Norge for Sagaen og gav Nationalfølelsen Vind under Vingerne.”

1895 gav Anderson ut First Chapter of Norwegian Immigration (1821–1840), og la med det grunnen til et nytt forskningsfelt. 1903 redigerte og utgav han Bygdejævning, en samling artikler som stimulerte den senere bygdelagsbevegelse.

1922 døde hans kone Karina for egen hånd, og Anderson tilbrakte de siste år av sitt liv i deres hjem Asgard i Madison, men fra tid til annen gjorde han seg bemerket med bidrag til norskamerikanske aviser og ved offentlige opptredener. Anderson døde 1934 og ligger begravd i Cambridge, Wisconsin, hvor han, som en avis skrev, fikk “en vikingbegravelse ... passende en fallen høvding”.

Verker

  • Bibliografi i L. Hustvedt: Rasmus Bjørn Anderson. Pioneer Scholar, 1966, s. 359–369
  • Julegave, 1872
  • Den norske maalsag, 1874
  • America Not Discovered by Columbus, 1874
  • Norse Mythology, 1875
  • Amerikas første Opdagelse, København 1886
  • First Chapter of Norwegian Immigration (1821–1840), 1895
  • Bygdejævning, 1903
  • The Norse Discovery of America, London 1907
  • Life Story of Rasmus B. Anderson (sm.m. A. O. Barton), Madison 1915
  • Cleng Peerson og sluppen "Restaurationen", Chicago 1925

Kilder og litteratur

  • Andersons selvbiografi (se ovenfor)
  • L. Hustvedt: Rasmus Bjørn Anderson. Pioneer Scholar, Northfield, Minn. 1966