Ralph Mollatt var sjette generasjon i det familieeide treforedlingsfirma M. Peterson & Søn, grunnlagt 1801 av hans tipptippoldefar Momme Peterson(1771–1835). Under Mollatts ledelse ble bedriften Norges største emballasjekonsern. Gjennom vertikal integrasjon innen treforedling ble Peterson-gruppen konsolidert som en solid enhet med forankring i Norge.
Mollatt tok examen artium i Moss 1944 og studerte økonomi og treforedling ved Syracuse University, USA, og i Grenoble, Frankrike. Etter praksis i USA ble han 1951 knyttet til familiefirmaet og overtok 1963 som adm. direktør der. Gjennom 17 år i denne stillingen markerte han seg som en kreativ, entusiastisk og høyt respektert bedriftsleder.
Ved oppkjøp i Norge, Sverige og Danmark av virksomheter for videreforedling av kraftpapir banet Mollatt vei for emballasjekonsernet Peterson. I en tid da mye annen norsk industri ble ervervet av utenlandske selskaper, klarte han å bevare og sikre Peterson som et norskbasert konsern. Blant de bedrifter som ble overtatt av Peterson-gruppen, var Norsk Kraftpapp Emballagefabrikk i Oslo, A/S Norsk Papiremballages sekkefabrikk i Skien, Polycoat A/S i Rygge, Thv. Moestue Emballasje AS i Oslo, AS Andfossen Bruk og A/S Greaker Industrier med cellulose- og papirfabrikk på Greåker i Sarpsborg. Ved fabrikken i Moss ble Norges første helkontinuerlige anlegg for “koking” av flis til fiber tatt i bruk 1971.
Mollatt arbeidet også for å sikre konsernet eierskap hele veien fra tømmeret i skogen til ferdig papir og emballasje. Han hadde som hovedlinje å pløye mest mulig av overskuddet tilbake i bedriften. Hans engasjement for natur og miljø førte til at M. Peterson & Søn fikk Norges Industriforbunds miljøvernpris 1977 etter omfattende investeringer i rensing av utslipp både til luft (“Mosselukta”) og i sjøen.
Mollatt vant stor respekt med sin rettlinjethet og sin personlige nøkternhet. Han var bl.a. styremedlem i Papirindustriens Sentralforbund og Norsk Treforedlingsråd, styreformann i Norges skogindustri, medlem av arbeidsutvalget i Norges Industriforbund, og president i de europeiske sekkefabrikkers forbund Eurosac 1972–74; dessuten fransk visekonsul fra 1955. Hans interesser for natur, friluftsliv og idrett førte ham inn i finansutvalget i Norges Olympiske Komité, Oslofjordens friluftsråd og rådet for Verdens Naturfond i Norge. Han var en ivrig jeger og sportsfisker og sine venners usvikelige venn i arbeid og fritid.
Mollatt var seg sterkt bevisst de nasjonal- og kulturhistoriske verdier i firmaets hovedsete, Konventionsgården i Moss. Gården ble bygd for Moss Jernverk 1778 og var 1814 kong Christian Frederiks residens under forhandlingene med Sverige som førte til at Norge fikk beholde Grunnloven. 1964 arrangerte Mollatt i samarbeid med Stortingets presidentskap et minnemøte i Konventionssalen.
Også Moss by og industrimiljøet der stod Ralph Mollatts hjerte nær. Han var formann i jubileumskomiteen ved Moss bys 250-årsjubileum 1970 og drivkraften bak byggingen av Mossehallen samme år. Han var også sterkt engasjert i utbyggingen av Refsnes Gods på Jeløy til et moderne konferansehotell og i det nye sykehuset i Moss. For sin samfunnsnyttige virksomhet ble han 1982 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Da var han allerede sterkt merket av en kreftsykdom som hadde rammet ham i ung alder, og som senere spredte seg slik at han måtte fjerne en lunge og et øye. Med sin jernvilje gjennomførte han likevel sin siste jakttur; med bare ett øye skjøt han elg også det året.