Faktaboks

Ragnhild Magerøy
Født
9. juli 1920, Fræna
Død
16. november 2010, Tønsberg
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879–1953) og Ragna Olea Kvalø (1883–1960).

Gift 1) 1945 med gartner, senere portør Idar Olsen (23.11.1918–1990), sønn av kommunearbeider Ludvig Olsen og hustru Beret, ekteskapet oppløst 1960; 2) 1968 med journalist og gartner Nachman Kahan (22.6.1909–14.3.1985), sønn av skribent og forstander Kalman Aron Kahan (død 1939) og hustru Judith (død 1970).

Ragnhild Magerøy var en norsk forfatter av en rekke historiske romaner, særlig med emne fra norsk middelalder. Hun setter gjerne fokus på historiske skikkelser som har vært viet liten plass eller fått dårlig omtale i historieskrivingen og rehabiliterer dem i romanens form. Sentrale temaer i forfatterskapet er brytninger og forståelse mellom mennesker og kulturer.

Bakgrunn

Magerøy ble født i Fræna i Ytre Romsdal som den yngste av seks søsken. Hennes far var lærer, men oppgav yrket 1934 på grunn av helseproblemer. Familien flyttet da til Eide på Nordmøre, der faren drev som gårdbruker.

Forfatterskap

Faren var en god forteller og ivrig opptatt av lokalhistorie. Selv døde han før han fikk utgitt en bygdebok, men datteren grep fatt i noe av stoffet han hadde samlet og brukte det i sin debutroman, Gunhild (1957), og de to oppfølgerne om kvinnene i Gunhilds slekt, Forbannet kvinne og Kjærligheten spør ikke. Trilogien skildrer kvinneliv i en småbygd på Nordmøre på 1800-tallet, med hverdagsslit, fattigdom og sosiale stengsler, kjærlighet og forbannelser. Debutromanen vakte atskillig oppsikt da den kom ut, særlig fordi den så åpent og direkte skildret kvinners erotiske lengsler.

Ved debuten var Magerøy hjemmeværende husmor og mor til tre barn. Hun hadde gjennomgått middelskole, handelskole og husmorskole og hadde lenge skrevet dikt og fortellinger, men uten å få antatt noe. Utgivelsen av Gunhild endret livsbetingelsene hennes. Hun hadde brutt mange grenser med sin skriving, og det kostet i et lite samfunn i 1950-årenes Norge. 1958 brøt hun opp fra Nordmøre og reiste med hele familien til Oslo. To år senere skiltes hun og mannen.

I Oslo fikk Magerøy anledning til å studere historisk materiale på Universitetsbiblioteket. Hun viser gjerne til Kincks ord «de som sagaen ikke forstod» når hun skal beskrive det som har vekket hennes historiske nysgjerrighet og skrivelyst. I første omgang lot hun seg fascinere av uglesette og glemte kvinneskikkelser – Gunnhild Gormsdatter, Eirik Blodøks’ dronning i Dronning uten rike, og Ingerid Ragnvaldsdatter, Harald Gilles dronning i Mens nornene spinner og Himmelen er gul. Begge kvinnene har fått sitt ettermæle formet av motstanderne, og de beskrives som maktsyke, erotiske og ondskapsfulle kvinner. Magerøy gir oss et større bilde og skildrer både makt og avmakt og deres lidenskap og ansvar som kvinner og mødre.

I Nikolas dreies fokus mot Ingerids sønn Nikolas Arneson, og det er den unge guttens perspektiv på stridighetene som formidles. Med Kvassere enn sverdet og Baglerbispen skildres den voksne bisp Nikolas. Magerøys baglerbisp står langt fra Ibsens manipulerende djevelskikkelse i Kongsemnerne – han fremstilles som en kirkens mann som rett nok er ærgjerrig, men som følger en visjon om fred og enhet i riket. For sin omtolkning av bisp Nikolas høstet hun anerkjennelse, også fra historikerhold.

Alle Magerøys historiske romaner er bredt anlagte fortellinger med mange og store slekter og konflikter av både politisk og menneskelig art. De er resultat av iherdig søken i historisk kildemateriale og historiografisk forskning. «Det er fotnotene hos P. A. Munch jeg har hatt størst glede av,» sa hun selv. Philip Houm karakteriserte henne som «ivrig historiegransker og lidenskapelig genealog», men hevdet også at dette svekket romanenes litterære kvaliteter. Andre, som Carl Fredrik Engelstad, roste romanenes sanselighet, menneskeliggjøringen av de historiske skikkelsene og en sagastiltone som kler fortellingene. Romanene er kommet i flere opplag og utgaver, og Magerøy bidrog til en sterk interesse for den historiske romanen i 1960- og 1970-årene.

1968 giftet Magerøy seg på nytt, med journalisten Nachman Kahan. Han var konfesjonsløs, etnisk jøde, og gjennom ham ble Magerøys interesse for jødedommen vekket. Sammen reiste de i campingvogn i den gamle pilegrimsleden til det hellige land og samlet inntrykk og stoff til hennes nye bøker. Resultatet ble De som dro Sudr, Den lange vandringen og Jorsal, som omhandler en jorsalferd som Nikolas’ frille og deres (uhistoriske) datter Rut legger ut på sammen med en hel krets kvinner og menn med ulike soningsbehov. Romanen skildrer mangfoldet og kulturmøtene, med voldsbruk og samtaler, og kjærligheten mellom Rut og den jødiske Joab.

Om forståelse og kjærlighet på tvers av kulturkollisjoner handler også novellesamlingen Miriams kilde fra 1985.

Essayer og foredrag

Ragnhild Magerøy skrev også historiske og kulturhistoriske essayer, og hun hadde en utstrakt foredragsvirksomhet om kulturhistoriske emner og inntrykk fra sine mange reiser.

Les mer i Store norske leksikon

Utgivelser

Romaner

  • Gunhild, 1957
  • Forbannet kvinne, 1958
  • Kjærligheten spør ikke, 1960
  • Lengsel, men ingen vinge, 1962
  • Dronning uten rike, 1966
  • Mens nornene spinner, 1969
  • Himmelen er gul, 1970
  • Nikolas, 1972
  • Kvassere enn sverdet, 1974
  • Baglerbispen, 1976
  • De som dro Sudr, 1979
  • Den lange vandringen, 1980
  • Jorsal, 1982
  • Den hvite steinen, 1995
  • Hallfrid, 1997

Dikt, noveller, essays

  • Du, dikt, 1977
  • Miriams kilde, noveller, 1985
  • Risens hjerte og andre fortellinger, fortellinger, 1987
  • Spotlight på sagaen, essay, 1991
  • Det var en gang – Vesterhavs. Mellom linjene i historien, essays, 1999
  • Tussmørkefabler og sannferdige eventyr, fortellinger, 2003

Litteratur

  • R. Magerøys egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • G. H. Aalstad: Ragnhild Magerøy. Liv og forfatterskap,h.oppg., 1975
  • C. F. Engelstad: «Et storverk er avsluttet. Ragnhild Magerøys romanserie fra norsk middelalder», kronikk i Aftenp.7.9.1976
  • P. Houm: «Blid og blek baglerbisp», i Dagbl.7.9.1976
  • telefonsamtaler med forfatteren september 2002

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg