Faktaboks

Ragnar Kvam
Født
18. november 1917, Tønsberg, Vestfold
Død
15. februar 2006, Danmark
Virke
Journalist og forfatter
Familie
Foreldre: Borgermester Ragnar Kvam (1890–1977) og Lilly Nilsen (1890–1984). Gift 1) 1941 med Christiane Tandberg (17.6.1919–), datter av direktør Alf Tandberg (1876–1960) og Dorothea Christensen (f. 1883), ekteskapet oppløst 1961; 2) 1961 med professor Kela Nyholm (16.4.1931–), datter av redaktør Mogens Nyholm, Danmark.
Ragnar Kvam
Ragnar Kvam
Av /NTB Scanpix ※.

Ragnar Kvams litterære virksomhet kan inndeles i tre hovedavsnitt: forfatteren, oversetteren og litteraturanmelderen. Erfaringene fra illegalt arbeid under den annen verdenskrig og jødenes skjebne er temaer som går igjen i forfatterskapet. Slik sett hørte han til i en humanistisk og kulturradikal forfattertradisjon fra etterkrigstiden.

Som oversetter var Kvam ualminnelig flittig. Han var vel bevandret i så vel engelsk som fransk og tysk etterkrigslitteratur. C. P. Snow, George Orwell, Graham Greene, Virginia Woolf og Raymond Chandler er blant de mer kjente forfatterne han oversatte til norsk. Blant verkene kan nevnes Bildet av Dorian Grey av Oscar Wilde, Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque og Syv år i Tibet av Heinrich Harrer. Som litteraturskribent var han medarbeider i de fleste større norske aviser og i en del danske. Ut over dette var Ragnar Kvam også bidragsyter i den generelle samfunnsdebatten, særlig om Midtøsten-problematikken. I 1950-årene var han også kåsør og foredragsholder i NRK. Fra 1961 var han bosatt i Danmark.

Ragnar Kvam vokste opp i Drammen og tok examen artium på latinlinjen 1937. Han var midt i de filologiske studiene ved Universitetet i Oslo da krigen kom 1940. Med engelsk og tysk bifag fikk han stilling som bestyrer ved Kvinesdal realskole og gymnas, samtidig som han var engasjert i illegal virksomhet. Fra våren 1944 til krigens slutt satt han på Grini.

Etter krigen begynte Kvam som journalist i arbeiderpartiavisen Fremtiden i Drammen. Etter et par år kom han til Norsk Telegrambyrå som utenriksmedarbeider. Før han etablerte seg som forfatter og fri skribent 1950, var han en kort tid i Opplysningskontoret for forsikring, som pressetalsmann. I 1950-årene redigerte han også bladet Alkoholikeren.

Kvam debuterte med romanen Alle vil hjem 1950. Boken handler om flyktningeproblemene etter krigen. 1953 kom De herjede menn, en roman om alkoholisme. Den store stillheten (1964) handler om en ung motstandsmann i tysk fangenskap, som den dagen han tror skal bli hans henrettelsesdag, ser tilbake på sitt korte liv. Boken er klart selvbiografisk.

Etter disse tre bøkene, som delvis hadde tema fra krigen, vendte Kvam oppmerksomheten mot jødenes situasjon og jødiske forfatteres littererære produksjon i samtiden. 1970 redigerte han sammen med sin kone Kela Kvam en samling som de kalte Jødiske fortellinger med tekster av jødiske forfattere i mange land. Samme år kom også romanen Krystallnatten, om redselsnatten mellom den 9. og 10. november 1938, da jødiske synagoger og eiendommer over hele Tyskland ble rasert og 91 jøder drept. Natten oppleves gjennom to professorer, en jøde og en ikke-jøde, der den siste svikter sin jødiske venn. 1973 utgav Kvam Den siste ghetto, en roman om seksdagerskrigen 1967 og konflikten i Midtøsten. Helvetestransporten fra 1986 handler om behandlingen av jødene etter krigen.

Av de mer kuriøse litterære frembringelser er samlingen Norske sengehester fra 1970, med pornografiske noveller skrevet av en del kjente norske forfattere, inkludert ham selv.

Kvam var en kresen novellist og er bl.a. representert i antologien Nordens beste (1989) med novellen Det er ikke så farlig, Vivian.

Ragnar Kvam var sterkt engasjert i sin samtid, med særlig vekt på kampen mot antisemittismen. Han var med og stiftet Norge–Israel-foreningen og var en tid formann. Han gjennomførte en rekke reiser til Midtøsten og skrev reportasjer bl.a. i Dagbladet. I de senere år ble hans syn på konflikten mellom palestinere og israelere mer nyansert.

Verker

  • Alle vil hjem, 1950
  • De herjede menn, 1953
  • Den store stillheten, 1964
  • red.: Ny israelsk prosa, 1965
  • red.: Norske sengehester, 1970
  • Krystallnatten, 1970
  • red. sm.m. K. Kvam: Jødiske fortellinger, 1970
  • Den siste ghetto, 1973
  • Helvetestransporten, 1986
  • Fargen blå (sm.m. L. Furnes og W. Flock), 1995

Kilder og litteratur

  • Stud. 1937,1962
  • opplysninger fra den biograferte og hans sønn