Faktaboks

Peter Nicolai Arbo
Født
18. juni 1831, Gulskogen gård i Drammen, Buskerud
Død
14. oktober 1892, Kristiania
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Overlærer Christian Fredrik Arbo (1791–1868) og Marie Christiane Collett f. Rosen (1796–1886). Gift 1882 med Anna Eliza Thomas (1854–1921), datter av kobberverksdirektør Stephen Henry Thomas (1813–69) og Christine Elise Omsted.

Peter Nicolai Arbo ble vår viktigste historiemaler og mange av hans motiver er hentet fra norsk middelalderhistorie. Han malte også gjerne hester og var dessuten en anerkjent portrettmaler.

Arbos barndomshjem, Gulskogen, ble oppført 1804 som sommerbolig for hans eldre slektning, trelasthandleren og industrimannen Peter Nicolai Arbo. 1828 overtok overlærer Arbo gården som familiens helårsbolig. I dag er Gulskogen bevart som museal stiftelse under Drammens Museum.

Etter examen artium 1849 og anneneksamen 1850 ble den unge Peter Nicolai 1851 elev ved Kunstakademiet i København, hvor han i to år fikk tegneundervisning hos F. F. Helsted. Deretter var han i 1850-årene to perioder i Düsseldorf. Han var først elev ved kunstakademiet under figurmaleren Carl Sohn 1852–55, fikk veiledning av historiemaleren Otto Mengelberg 1855–56 og var til sist elev av slagmaleren J. E. Hünten 1857–58. Siste året i Düsseldorf delte han atelier med Knud Bergslien. Fra 1863 var han bosatt i Paris frem til 1874, da han flyttet hjem til Norge og bosatte seg i Christiania.

Norske malere har bare i korte perioder interessert seg for historiemaleriet, og det er mye derfor at Peter Nicolai Arbo ble den viktigste av våre historiemalere. To av de første historiske motiver han malte, var akvarellen Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad (1859) og maleriet Håkon den gode og bøndene ved blotet på Mære (1860). Akvarellen var laget som forlegg til en av tre tegninger til P. A. Munchs Billeder til Norges Historie (1860). Arbo fikk i disse årene flere oppdrag om illustrasjoner, bl.a. til A. Knudsens Billeder til Norges Historie for Skolen og Hjemmet (1879) og til flere utgaver av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

Kong Sverres tog over Vossefjellene var det første historiemotiv Arbo malte etter hjemkomsten fra Düsseldorf 1861. Det siste store og betydelig verk han fullførte av motiver fra norske historiske hendelser var Slaget ved Stamford Bridge (1870), som viser Harald Hardrådes fall i 1066.

Hos slagmaleren Hünten var Arbo blitt glødende opptatt av å tegne og male hester, og han valgte i flere år helst motiver hvor han kunne skildre slagscener med ryttere eller rene hestemotiver. Hesteflokk på høyfjellet (1863) ble gjentatt i større format 1881, 1884 og 1889.

Arbos store publikumssuksesser var Valkyrien og Åsgårdsreien. Han malte sin første fremstilling av en valkyrje i Düsseldorf 1860. Den første store versjonen ble malt i Paris 1864 (nå i Nationalmuseum, Stockholm), og Nasjonalgalleriets utgave 1869. Den søte unge piken i brynje forsøker å se vill ut, men vedblir, ifølge samtidig kritikk, å se ut som en utkledt blond parisermodell. Mer vellykket er den sorte hesten som stormer mot tilskueren. Med Ingeborg, Frithjofs elskede (1868) fra Tegnérs Frithjofs Saga, også et av hans mytologiske hovedverk, lyktes derimot Arbo bedre i å fremstille idealet av en nordisk kvinne.

Arbo ble inspirert til Åsgårdsreien av J. S. Welhavens dikt: “Lydt gjennom luften i natten farer, et tog på skummende sorte heste, i stormgang drage de vilde skarer, de have kun skyer til fodefæste ...”. Første utkast til dette bildet var antakelig en akvarell, malt i Düsseldorf 1861. Den første monumentale bearbeidelse av motivet (1868) henger i Drammen Rådhus. Den endelig versjonen fra 1872 er et populært bilde i Nasjonalgalleriet, men vurderes strengt av enkelte kunsthistorikere. 1995 uttalte Tommy Sørbø i Dagbladet: “Hele det store operasvulstige maleriet er sprengfylt av symbolske figurer i heroiske positurer, og selve bildet er en gjennomført teatralsk komposisjon.” Samtidens kunstkritikere var heller ikke bare positive. Bildene var etter deres mening for påvirket av fransk salongkunst og hadde lite av nordisk ånd og vesen.

Arbo ble tidlig en ettertraktet portrettmaler og malte en rekke portretter av kjente personer. På Slottet i Oslo henger hans maleri fra 1882 av Kong Carl 15. og dronning Louises kroning i Trondhjem Domkirke 1860, og portrettet av Kong Carl 15. (1877), et av de få Bernadotteportretter malt av en norsk kunstner. Han har også streifet genremaleriet, malt mondene jaktscener, fine små landskaper og parkbilder.

Selv om Peter Nicolai Arbo er kommet noe i skyggen av düsseldorferne før ham og naturalistene etter ham, var han en meget anerkjent maler i sin samtid. Han deltok på en rekke større utstillinger i utlandet, bl.a. på Salonen i Paris. 1866 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og ridder av Vasaorden. Han innehadde en rekke verv, bl.a. som jurymedlem i Stockholm 1866 og i Philadelphia 1876, og var kommissær for Wienerutstillingens kunstavdeling 1873. Han var dessuten medlem av Nasjonalgalleriets direksjon fra 1875 og styremedlem i Christiania Kunstforening fra 1882 like til sin død.

Verker

Malerier m.m.

  • Arbo er representert i NG, Oslo (5 arbeider samt en rekke tegninger og skissebøker), Det kgl. Slott i Oslo (2 malerier), Universitetet i Oslo (3 portretter), Oslo kommunes kunstsamlinger (6 arbeider), Bergen Kunstmuseum (2 arbeider), Drammens Kunstforening (6 arbeider), Rogaland Kunstmuseum, Stavanger (1 portrett), Trondheim Kunstmuseum (1 arbeid), Nationalmuseum, Stockholm (1 arbeid), Stockholms Slott (1 maleri) og Listasafn Íslands, Reykjavík

Bokillustrasjoner m.m.

  • En Cyklus Mindeblade tegnede af P. N. Arbo, utg. av Chr. Tønsberg, 1858
  • P. A. Munch: Billeder til Norges Historie, 1860
  • A. Knudsen: Billeder til Norges Historie for Skolen og Hjemmet, 1879
  • P. Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldreeventyr, København 1879
  • Asbjørnsen og Moe: Norske huldreeventyr og folkesagn, 4. utg. 1914
  • Asbjørnsen og Moe: Samlede Eventyr, 1936 og 1940

Kilder og litteratur

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • I. Reed Thomsen: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Peter Nicolai Arbo, katalog Drammens Museum, Drammen 1986

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Selvportrett, 1862; Gulskogen, Drammen
  • Selvportrett, 1874; p.e., gjengitt i Ku&K 1928, s. 170
  • Selvportrett, 1884; NG
  • Byste (patinert gips) av L. Schrøder, 1869; p.e
  • Tegning av Chr. Krohg, u.å., gjengitt i C. Krohg: Kampen for tilværelsen, bd. 1, 1920, s. 104

Fotografiske portretter

  • Peter Nicolai Arbo i sitt atelier, NGs fotoarkiv
  • Arbo i sitt atelier, av ukjent fotograf; gjengitt i Peter Nicolai Arbo, 1986