Faktaboks

Per Lønning
Født
24. februar 1928, Bergen
Død
21. august 2016, Oslo
Virke
Teolog og geistlig
Familie
Foreldre: Førstefullmektig Per Lønning (1898–1974) og Anna Gurine Strømø (1895–1966). Gift 23.6.1951 med Ingunn Bartz-Johannessen (1929–2023), datter av direktør Torodd Bartz-Johannessen (1895–1959) og Haldis Lampe (1898–1990). Bror av Inge Lønning (1938–2013).
Per Lønning
Av /Stortingsarkivet.

Per Lønning var en av Den norske kirkes aller betydeligste og mest markante profiler i annen halvdel av 1900-tallet. Han var biskop i Borg og Bjørgvin bispedømmer, professor i Oslo og Strasbourg, stortingsmann for Høyre og gjennom alle år en engasjert, poengtert og stridsglad samfunnsdebattant.

Allerede i unge år utmerket Lønning seg ved sin begavelse og ved sine avgjørende livsvalg. Da han var 14 år, opplevde han som KFUM-er et avgjørende kristent gjennombrudd. Da han var 15 år, bestemte han seg for å bli prest. Da han var 16 år, falt valget på henne som senere ble hans kone. 21 år gammel tok han teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet med innstilling til Kongen. Han disputerte for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo 27 år gammel på en avhandling om Søren Kierkegaards kristendomsforståelse. Fire år senere tok han den filosofiske doktorgrad samme sted på en avhandling om Blaise Pascal. Siden skrev Lønning nærmere 50 bøker, flere av dem av vitenskapelig karakter. I tillegg publiserte han et meget stort antall artikler i ulike bøker, tidsskrifter, kirkelige blader og aviser.

Lønning ble ordinert til prest 1951 og arbeidet som midlertidig hjelpeprest i Lilleborg menighet i Oslo til 1953. 1954–64 var han lektor ved Oslo off. lærerskole. I to perioder, 1958–65, representerte han Høyre i Oslo på Stortinget. Han ble domprost i Bergen 1964 og satt i den stillingen inntil han 1969 ble biskop i det nyopprettede Borg bispedømme med bopel i Fredrikstad. Det vakte stor oppmerksomhet da han 1975 – i protest mot liberaliseringen av abortloven – søkte avskjed fra bispeembetet. Han begrunnet avskjeden med skuffelsen over at de verdslige myndigheter i et land med statskirke ikke tok kirkens argumenter i abortdebatten på alvor. Etter å ha gjort vikartjeneste i Oslo og vært gjesteprofessor i Århus 1976, tiltrådte han 1977 en stilling som dosent – senere professor – i kristendommens idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Fra denne stillingen hadde han permisjon 1981–87 for å være forskningsprofessor ved Lutherske Verdensforbunds Centre d'études œcuméniques i Strasbourg.

1987 ble Lønning utnevnt til biskop i Bjørgvin, etter at han hadde fått 60 % av stemmene som nummer én. I dette lå det et kall fra kirken som gjorde det mulig for ham å tre inn igjen i bispeembetet, selv om abortloven ikke var endret i mer restriktiv retning. Etter 7 år i bispestolen gikk han av med pensjon 1994.

I alt Lønning sa, skrev og gjorde opp gjennom årene, la han aldri skjul på at han var prest. Også i sine funksjoner som akademisk lærer og politiker kom kjærligheten til kirken og hans pastorale bevissthet til syne. Fellesskapet i gudstjenesten med sentrum i Jesu kors kan sies å ha vært det grunnleggende motiv i hans kirketenkning og kirkelige praksis. Lønning utga seks prekensamlinger og en rekke tekstmeditasjoner og markerte seg som salmedikter og salmeoversetter. Han komponerte også melodier til en rekke av sine egne salmer. Gjennom sin allsidige livsgjerning fremtrådte han alltid som en uredd, kunnskapsrik og slagferdig apologet for kirken og dens tro.

I sine yngre år kunne Lønning gå langt i retning av å holde lutherdommen for å være det mest autentiske uttrykk for kristendommen. Men etter hvert som han kom med i det økumeniske arbeid, oppdaget han også rikdommen i andre kirkelige tradisjoner og har gjennom årene mottatt viktige impulser fra kristne søsken i andre leirer, uten at det har rokket ved hans lutherske forankring.

Lønning representerte Den norske kirke ved en rekke store økumeniske møter og viste seg som en ekte luthersk økumen. Med sin solide teologiske og kirkelige innsikt, sin språkmektighet og sin unike formuleringsevne gjorde han seg i høy grad gjeldende der han deltok. Han var et profilert medlem av Sentralkomitéen i Kirkenes Verdensråd 1974–83. 1971 kom han med i styret for Nordiska Ekumeniska Institutet, hvor han var styreleder 1973–75. Fra 1960-årene til 1990-årene hadde han forskjellige verv innen Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke. Gjennom et halvt århundre holdt Lønning utallige forelesninger og foredrag om teologiske emner i mange land. Foruten i Århus har han vært gjesteprofessor i Jerusalem, Kamerun og flere steder i USA. Han var æresdoktor ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota.

Mange kjente Lønning som en usedvanlig dyktig debattant i media. Med sine betydelige teologiske og filosofiske kunnskaper var han ikke lett å målbinde. Han ble nok ofte oppfattet som arrogant, men dette stemmer dårlig med inntrykket til dem som kjente ham. Han nådde mange mennesker med sin teologi og forkynnelse – ikke minst gjennom sine bøker.

På det fagteologiske område publiserte Lønning i tillegg til de to doktoravhandlingene en rekke studier både for norske lesere og for et internasjonalt publikum. Hans rike forfatterskap kjennetegnes ikke først og fremst ved epokegjørende vitenskapelige gjennombrudd, men ved evnen til klar systematisk-teologisk refleksjon. Det er fremfor alt religionsfilosofien og dogmatikken som fanget hans fagteologiske interesse. Han skrev blant annet om forholdet mellom tro og tanke og om gudsbevisene, og han utga tre forskjellige helhetsfremstillinger av den kristne tro.

Teologisk hører Lønning ikke hjemme i en bestemt skoleretning. Hans teologiske profil lar seg ikke karakterisere ved hjelp av begrepsparet konservativ/radikal. Det er riktigere å fremheve at han i sin tenkning og holdning var solid grunnfestet i kirkens tro slik den er overlevert fra apostlene av. Samtidig hadde han nåtiden for øye. Det kunne ligge nær å beskrive ham som en samtidsbevisst klassisk teolog.

Lønning var ikke forskånet for kriser og motgang. 1962 mistet familien sin fire måneder gamle gutt Audun. Den mest utbredte av Lønnings andakts- og forkynnelsesbøker, Vandring gjennom fasten, er i takknemlighet viet minnet om Audun. Da Lønning forlot bispestolen i Borg i protest mot liberaliseringen av abortloven, var det ikke alle av hans venner som forstod ham og støttet ham. Men blant mer konservative prester og legfolk var det mange som gav til kjenne at de satte stor pris på hans teologi, forkynnelse og bekjennelsesmot. Da det i etterkant av avskjeden i Borg ble tatt initiativ til å kalle ham til Menighetsfakultetet, sa fakultetets styre nei – til tross for at flertallet i lærerrådet gjerne ville ha ham. Avslaget skuffet Lønning, men uten at han ble bitter. Som biskop i Bjørgvin opplevde Lønning en del uforstandige angrep fra høyrefløyen i kirken, blant annet fra avisen Dagen og fra toneangivende ledere i enkelte av de kristelige organisasjoner. Han ble urettmessig anklaget for å fare med vranglære. Til tross for dette bevarte Lønning gjennom hele sitt rike og allsidige liv en teologisk integritet og et kristelig storsinn som avkrever dyp respekt.

Per Lønning var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1978 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1987. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 2001.

Verker

Bøker (et utvalg)

  • “Samtidighedens Situation”. En studie i Søren Kierkegaards kristendomsforståelse, teologisk dr.avh., 1954
  • Hva er kristendom?, 1955 (og senere opplag; overs. til svensk og engelsk)
  • Tro og tanke efter Blaise Pascal. En idéhistorisk studie, filosofisk dr.avh., 1958
  • The dilemma of contemporary theology. Pre-figured in Luther, Pascal, Kierkegaard, Nietzsche, 1962
  • Vandring gjennom fasten, 1963 (4. utg. 2000; overs. til svensk og engelsk)
  • Respekt for –, 1964 (og senere opplag)
  • Til Borg fra Bergen, 1971
  • Derfor... Dokumentasjoner omkring abortdebatten og en embetsnedleggelse, 1975
  • Cet effrayant pari – une “pensée” pascalienne et ses critiques, Paris 1980
  • Der begreiflich Unergreifbare. “Sein Gottes” und modern-theologische Denkstrukturen, Göttingen 1986
  • Endelig hjemme (sm.m. S. I. Apenes), 1987
  • Creation – An Ecumenical Challenge, Macon (USA)/Louvain 1989
  • Kristen tro – tradisjon og oppbrudd, 1989
  • Fundamentalisme – Ord til fordømmelse, ord til fordummelse? En begrepshistorisk undersøkelse, Bergen 1997
  • Jeg tror – Funderinger langs veikanten, 1998
  • Guds hus er eit under. 16 salmer med melodier, 1999
  • Virkelig fri. Kristen tro og aktuell livsorientering, Kristiansand 2000
  • Is Christ a Christian? On interreligious Dialogue and intrareligious Horizon, 2002
  • Sursum corda. 15 tekster og melodier, 2002
  • Vi er Guds barn og bilde. Lovsang i lydisk toneart, 2004
  • Gratias Deo. 20 salmer, 2006

Kilder og litteratur

  • Per Lønnings selvbiografiske bøker (Til Borg fra Bergen, Derfor..., Endelig hjemme og Jeg tror; se ovenfor, avsnittet Verker)
  • HEH, flere utg.
  • biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • A. B. Amundsen, E. A. Bækkelie og T. Engelsviken (red.): Tjeneste – tro og tanke. Festskrift til biskop, dr.theol. & philos. Per Lønning på 60-årsdagen 24. februar 1988, 1988
  • biografi i Prester i Den norske kirke og andre teologiske kanidater, 9. utg., 2000