Faktaboks

Peder Østlund
Født
7. mai 1872, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
22. januar 1939, Trondheim
Virke
Skøyteløper
Familie
Foreldre: Skreddermester Johan Østlund og Anne Mathilde (“Mathea”) Eriksdatter. Ugift.

Peder Østlund var Norges første verdensmester i hurtigløp på skøyter og ble betraktet som landets første skøytekonge. Hjemme i Trondheim ble han populær som få andre, men etter hvert kom hans ry til å stå litt i skyggen av Oscar Mathisen.

Det er imponerende at Østlund under de kummerlige kommunikasjonsforholdene omkring 1900 reiste tre ganger fra Trondheim til Davos, samtidig som han deltok i Berlin, Hamburg og Budapest. I tillegg ble det også to turer til USA, første gang 1895 da han sammen med broren Ole fikk skredderutdanning. Da de kom tilbake til Norge 1897 arbeidet de i farens forretning, men de hadde fått sans for sykkelsport og åpnet en sykkelforretning i Trondheim 1898, der de fikk agenturet nordenfjelds for merket “Mercury”. I 1914 overtok de farens skredderforretning.

Peder Østlund var snaut 22 år da han fikk sin internasjonale debut under europamesterskapet på Hamar 1894. Her ble han mesterskapets nest beste løper, men noen mester ble ikke kåret på grunn av tidens kompliserte regelverk. 1898 feiret han sin første store triumf. Under verdensmesterskapet i Davos innledet han med å falle på 500 m, men med seier på de tre andre distansene ble mesterskapet hans. Samme år fikk han også sitt eneste norgesmesterskap, vunnet hjemme i Trondheim med seier på alle distanser. Østlund var også bestemann i norgesmesterskapet 1897, men stevnet ble annullert på grunn av svak deltakelse.

Så kom sesongen 1899, den største i Østlunds karriere med seirer i både europamesterskap og verdensmesterskap. Først gikk han til topps under EM i Davos med fire distanseseirer (han slo nestemann på 10 000 m med 1 minutt og 22 sekunder!), og tre uker senere ble det VM-gull i Berlin, hvor han vant de tre korteste distansene – han falt på 10 000 m og fikk ødelagt skøytejernet, men fullførte løpet. Året etter avsluttet han sin internasjonale karriere med seier i alle løpene under EM i Budapest. Da kunne han se tilbake på i alt 16 distanseseirer og fire laurbærkranser i de store mesterskapsoppgjørene.

Tross den fine mesterskapsinnsatsen er Peder Østlunds navn spesielt knyttet til et mer ordinært internasjonalt stevne. Det fant sted i Davos 10. og 11. februar 1900 under meget gunstige isforhold, uken etter at han hadde vunnet sitt EM-gull i Budapest. Da dette Davos-stevnet var avsluttet søndag kveld, kunne man bokføre fire verdensrekorder på Peder Østlunds konto. Lørdagen bød på rekordnoteringen 45,2 på 500 m og 1.34,0 på 1000 m, mens han den påfølgende dag gikk 1500 m på 2.22,6 og 10 000 m på 17.50,6. Det var bare Jaap Edens verdensrekord på 5000 m som fikk overleve; Østlunds tid (og bestenotering) ble 8.51,8.

Østlunds rekord på 10 000 m stod i hele 12 år inntil den ble slått av Oscar Mathisen, og som trøndersk rekord fikk den leve helt til Hjalmar Andersens dager. 1500 m-rekorden stod i 8 år. I alt satte Peder Østlund 10 verdensrekorder, hvorav fire ble prestert på norske baner. Både Hamar og Trondheim kunne by på rekordis i de dager.

Peder Østlund drog tilbake til USA 1902. Han var nemlig interessert i en proffkarriere, noe som den gang – som nå – måtte etableres “over there”. Rapportene forteller ikke om noen suksess i denne sammenheng, og den røslige trønderen slo seg etter hvert til ro med nål og tråd. Han bevarte i alle år sin store interesse for hurtigløpssporten, og han kunne også glede seg over at hans popularitet i trønderske idrettskretser forble usvekket i hele hans levetid.

Kilder og litteratur

  • J. Vaage: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • forfatterens eget arkiv