Faktaboks

Pål Hougen
Født
28. september 1930, Oslo
Død
16. november 2007, Oslo
Virke
Kunsthistoriker
Familie
Foreldre: Professor Bjørn Hougen (1898–1976) og skoletannlege Torbjørg Sørsdal (1896–1986). Gift 18.6.1957 med museumslektor Ellen-Karine Thune (14.8.1933–15.1.2011), datter av byrettsdommer Finn Thune (1903–87) og alderssenterleder Elsa Halvorsen (1908–89), ekteskapet oppløst 1990. Sønnesønns sønn av Engebret Hougen (1826–91).
Pål Hougen
Pål Hougen
Av /NTB Scanpix ※.

Pål Hougen var en kunnskapsrik og fengende formidler, som evnet å levendegjøre sammenhengen i historiske begivenheter så vel som å fokusere på uventede sider ved kunsthistorien eller samtidskunsten. Hans klare samfunnsengasjement gjorde ham dessuten til en aktiv deltaker i kulturlivet og på den politiske venstrefløy.

Hougen tok magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 1958 på en avhandling om Gustav Vigelands kunst. I løpet av studietiden arbeidet han ved flere museer i Oslo, og 1955 ble han engasjert til å gjennomgå Edvard Munchs grafikk i Oslo kommunes kunstsamlingers eie. Fra 1950 medvirket han også regelmessig i “Kjenn din by”-omvisningene, som den gang ble arrangert av Oslo kommunes kunstsamlinger og som Hougen senere skulle få ansvar for. 1960–65 var han sekretær (daglig leder) av Selskabet for Oslo Byes Vel, hvor han bl.a. hadde ansvaret for selskapets 150-årsjubileum 1961 og fikk rik anledning til å utnytte sine kunsthistoriske og byhistoriske kunnskaper.

1965 ble Pål Hougen ansatt i en nyopprettet stilling som konservator for grafikk- og tegningsamlingen ved Munch-museet, og 1969 ble han førstekonservator med det daglige ansvar for hele museet. 1972–76 var han direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger, som foruten Munch-museet også omfattet Vigeland-museet og Vigelandsparken, Amaldus Nielsens Malerisamling, andre kunstverk i Oslo kommunes eie og “Kjenn din by”-omvisningene. Mange viktige utstillinger og utsmykninger i Oslo ble gjennomført i løpet av disse årene. Fortsatt huskes Munch-museets utstillinger av Käthe Kollwitz og Vincent van Gogh, og ikke minst den store og skjellsettende utstillingen av Munchs tegninger, skisser og studier eller presentasjonen av Munchs arbeider med utgangspunkt i Henrik Ibsens skuespill. Begge de sistnevnte utstillingene har senere dannet utgangspunkt for mange redigeringer av materialet og viktige publikasjoner basert på Pål Hougens pionerabeid. 1976–86 var Hougen konsulent i Oslo kommune, med spesielt ansvar for “Kjenn din by”-omvisningene, og 1986–94 var han statsstipendiat.

Med uslitelig pågangsmot og entusiasme ledet Pål Hougen gjennom mange år sine tropper til monumenter og bymiljøer som han kjente ut og inn. Ofte hadde han sågar spilt en vesentlig rolle ved opprettelsen eller bevaringen av dem. Det er ikke få tusen Oslo-innbyggere som under Pål Hougens kyndige ledelse har blitt kjent med byens utsmykninger på plasser og offentlige bygg “der mange mennesker ferdes”, eller har gjort turen langs Akerselva fra os til os. Han var initiativtaker til mange av de temporære utsmykningene som dukket opp langs veier og på T-banestasjoner i 1970-årene, og det var han som sørget for at Henry Moores praktfulle skulptur på Bygdøy ble innkjøpt til Oslo.

Gjennom storparten av sitt liv var Hougen benyttet som lærer ved universitetet, han var kunstkritiker i dagspressen og utkjempet mange slag for den nyere kunst. Han gjorde en betydelig innsats ved etableringen av Galleri F 15 i Moss og hadde i en årrekke tillitsverv i galleriets venneforening. Han var aktiv innen politikk og foreningsliv, og han innehadde flere tillitsverv innen Arbeiderpartiet og i kulturlivet. Hans internasjonale engasjement førte bl.a. til at han i 1980-årene var svært aktiv innen Afghanistan-arbeidet i Norge, stod for innsamlinger, holdt foredrag og besøkte geriljaen i Afghanistan.

Verker

    Et utvalg

  • Vigeland-museet. Veileder for samlingene, 1951 (eng. utg. 1952)
  • Hans E. Kinck. Européer og humanist (sm.m. K. Lervik), 1953
  • Hærens håndvåpen. Blanke våpen 1814–1940, 1954 (først trykt i Hærmuseets årbok 1953, s. 1–71)
  • Bøker om kunst. En oversikt over bøker om billedkunst og arkitektur på dansk, norsk og svensk med bokliste, Kunst i skolens småskrifter 7, 1955
  • Adorasjonen. Et motiv i Gustav Vigelands kunst, utrykt mag.avh. UiO, 1958
  • Gustav Vigeland og den guddommelige inngivelse, i Årbok for Oslo kommunes kunstsamlinger 1952–59, 1960
  • Edvard Munch. Zeichnungen und Graphik aus dem Munch-Museum in Oslo, utstillingskatalog, Wien 1966
  • Kunstneren som stedfortreder, i Nationalmusei årsbok 1968, Stockholm 1968, s. 123–140
  • Edvard Munch. The graphic work, utstillingskatalog, Winnipeg (Canada) 1969
  • Arnold Haukeland, i Kunsten idag 92, 1970, s. 24–51
  • Edvard Munch. Das zeichnerische Werk, utstillingskatalog, Bremen m.fl.st. 1970
  • Edvard Munch og den tsjekkiske kunst (sm.m. A. Eggum og B. Torjusen), utstillingskatalog, 1971
  • Fire i ett – ny kunst i Oslo 1971, utstillingskatalog, 1972
  • Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, utstillingskatalog, 1973
  • Edvard Munch og Henrik Ibsen (sm.m. G. Woll og P. Anker), utstillingskatalog, Bergen m.fl.st. 1975
  • Edvard Munch. Handzeichnungen, New York/Berlin 1976
  • Prima vista, dernier cri. Festskrift til Kjell Bækkelund (red. sm.m. S. Wiik), 1991

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • opplysninger fra Pål Hougen

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri “Hougens harlekin” av Bjørn Ransve, 1980, p.e
  • Maleri “Pål Hougen som kunstformidler” av Ole Sjølie, ca. 1990; p.e