Faktaboks

Oscar Wisting
Oscar Adolf Wisting
Født
6. juni 1871, Larvik, Vestfold
Død
4. desember 1936, Fram på Bygdøy i Aker (nå Oslo)
Virke
Polfarer
Familie
Foreldre: Vognmann Ola Martin Olsen Wisting (1843–1927) og Abigael Helene Andersen (1843–85). Gift 11.10.1897 med Elise Marie Johansen (10.12.1871–10.4.1957), datter av skipstømmermann Mogens Johansen (1844–1933) og Elise Marie Hansdatter Stangeby (1846–78).

Oscar Wisting var Roald Amundsens mest betrodde og trofaste medarbeider, og de to sammen ble de første som nådde både Sydpolen og Nordpolen.

Wisting var eldst i en søskenflokk på 13. Han drog til sjøs etter konfirmasjonen og vervet seg i Marinen 7 år senere. Han traff Roald Amundsen i Horten 1909 under en prøve med drager som mulig utkikksplattform i isen. Amundsen bad spontant Wisting med på nordpolsekspedisjonen. Da Wisting drog av gårde på det som ble Amundsens sydpolsekspedisjon 1910–13, etterlot han en høygravid kone og fem barn. Hans kone fødte etter hvert tvillinger som, i tillegg til parets eneste datter, døde mens Wisting var borte. Wisting var stort sett fraværende som familiefar i 16 år, noe som resulterte i en del bitterhet blant barna og gav ham vond samvittighet senere i livet.

Wisting var blant de fire som gikk med Amundsen til Sydpolen, og han gjorde inntrykk. I tiden etter ble han, på Amundsens oppfordring, nærmest trent opp til å være altmuligmann på neste ekspedisjon. Han fikk noe opplæring i lege- og tannlegekunster, tok fagprøve som blikkenslager, gikk på kokkekurs og studerte navigasjon. 1913–14 var han i gruppen som hentet Fram fra Sør-Amerika. 1918 drog han ut på Maud-ekspedisjonen og kom ikke hjem igjen før 1925. Han fikk besøk av sin kone i fem måneder i Seattle, men så ikke sine fire sønner, som alle ble voksne mens han var borte.

På Maud ble Wisting betrodd stadig større oppgaver. Han var med Helmer Hanssen på en seksmåneders sledetur til nærmeste telegrafstasjon og med H. U. Sverdrup på en lang sledetur rundt Tsjuktsjerhalvøya. Etter at Amundsen forlot ekspedisjonen, fikk Wisting det fulle praktiske ansvaret videre. Han hadde oppsyn med skipet under reparasjoner i Seattle i nesten ett år 1921–22 og var kaptein under den siste driften i isen 1922–25. Han hadde da vært ute på ekspedisjon lenger enn de fleste andre polarfarere før eller siden. Sommeren 1923 hadde han fløyet med Odd Dahl på det som antakelig var de første flyginger ut over polisen.

Wisting var bare hjemme i noen dager før han igjen drog ut for Amundsen, på luftskipet Norge, som han var med på å hente fra Roma til Ny-Ålesund. Han fikk æren av å heise det norske flagget på luftskipet ved overtakelsen i Roma. På flukten over Nordpolen var han høyderormann, og natten mellom 11. og 12. mai trykte han og Amundsen hender som de to første ved begge polpunkter.

6. juli 1926 bestemte Stortinget at overkanoner Wisting skulle forfremmes til kaptein for sine polarbragder. Dette vakte sterke negative reaksjoner i en del av Marinen. Wisting var en stillferdig mann. Han flyttet som pensjonist til et hus med stor tomt og viet seg til hagearbeid. 1928 ble han igjen utkalt av Amundsen for å være med på leting etter Umberto Nobile og hans luftskip Italia. Det ble imidlertid ikke plass til Wisting i Latham på vei til Svalbard, og han unngikk derved å forsvinne i havet sammen med mannen han hadde fulgt trofast i 16 år. Wisting ledet en leteekspedisjon med selfangstskuta Veslekari etter Latham-flyet, før han gav opp ekspedisjoner for godt og gjenopptok sin ungdomsglede med turer til skogs og fjells.

Oscar Wisting ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1926 og til kommandør av 1. klasse senere samme år. Han var også ridder av den franske Æreslegion, offiser av den italienske Kroneorden og innehaver av Latham-medaljen.

De siste årene var Wisting opptatt med bevaringen av Fram, og han førte skipet på dets siste ferd fra Horten til Bygdøy. Under arbeidet i Framhuset i desember 1936 døde han alene i sin lugar, sannsynligvis av hjerteinfarkt.

Verker

  • 16 år med Roald Amundsen, 1930

    Etterlatt materiale

  • Papirer og brev i Håndskriftsamlingen, NBO
  • brev i familiearkiv

Kilder og litteratur

  • HEH 1934
  • Delphin Amundsen, 1947
  • A. Omberg: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • T. Bomann-Larsen: Roald Amundsen. En biografi, 1995
  • J. I. Hansen: Oscar Wisting, 2001
  • bøker fra Amundsens ekspedisjoner
  • opplysninger fra sønnesønnen Alex Wisting

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • To statuer (full størrelse med hund, bronse) av Carl E. Paulsen; avduket i Horten 1938 og i Larvik 1939

    Fotografier og film

  • Portrett i kapteinsuniform med alle utmerkelser; p.e.; gjengitt bl.a. i Delphin Amundsen, 1947, s. 90
  • Fotografi fra Fram, 1930; p.e.; gjengitt i Hansen 2001 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 97
  • Fotografier fra Amundsens ekspedisjoner i Amundsensamlingen, NBO
  • Film fra Amundsens ekspedisjoner; Norsk Filminstitutt
  • Dokumentarfilm ved Alexander Wisting 2003