Folk flest har nok bedre kjennskap til Oscar Wergelands hovedverk, Eidsvold 1814, i Stortingssalen enn til kunstneren selv. Takket være ham ble den historiske hendelsen på Eidsvoll visuelt ivaretatt for ettertiden.
Wergeland fikk ingen lett start i livet. Flere av søsknene hans døde tidlig, og faren reiste til Amerika omkring 1860. Senere vendte han tilbake til Christiania, men kildene tier om hans videre gjøren og laden. Moren støttet sine barn som best hun kunne. Wergeland kom likevel sent i gang med utdannelsen sin – han måtte endog avbryte underveis – og arbeidet som kontorist i perioder. Han fikk noe tegneundervisning hos David Andersen 1859. En friplass fra høsten 1867 og det Schæfferske legat fra januar 1868 åpnet veien til fast undervisning ved J. F. Eckersbergs malerskole. Inga Kongsmor betror Håkon Håkonsson til birkebeinerne fra 1869 vitner om hans interesse for historiemaleriet allerede på dette tidspunkt. Med fortsatt stipend fra Schæffers legat var han elev ved kunstakademiet i København 1869–70.
Først 1873 fikk han innvilget sin søknad om kunstnerstipend og drog til München, fast bestemt på å utdanne seg til historiemaler. Høyst sannsynlig ble Otto Seitz (ikke Franz von Seitz som tidligere antatt) hans første lærer. 1874–76 studerte han under Arthur Georg von Ramberg og Wilhelm von Lindenschmit ved München-akademiet.
For en historiemaler var det overmåte viktig å beherske personkarakteriseringens kunst. For å unngå utgifter til modell malte de unge kunstnerne ofte hverandre. Wergelands portrett av Den svenske maler Karl Reinhold Callmander fra siste halvdel av 1870-årene er et slikt eksempel. Men fremfor alt fullførte kunstneren en rekke større malerier med historiske motiver på denne tiden. Nordmennene lander på Island fra 1877 teller blant de mer kjente. Nordmennenes landnåm i eldre tid utfordret kunstnerens evne til fordypelse i et norsk, men også europeisk kjent tema. Ved inngangen til 1880-årene hadde tiden nærmest løpt fra historiemaleriet, og norske vikinger ble erstattet med vanlige fiskere. Wergeland malte flere bilder med motiv fra fiske langs sørlandskysten gjennom hele tiåret. Med et slikt tema oppnådde han en “mention honorable” på verdensutstillingen i Paris 1889.
Et litterært preget og realistisk utført sjangermaleri, som Livsvisdom fra slutten av 1870-årene, er typisk for Wergelands tidlige stil. Kirkemotiver opptok ham dessuten gjennom flere år fra 1877 av, og omkring 1883 utførte han Gudstjeneste i en tysk landsbykirke, som finnes i to versjoner. Wergeland forble en trofast tilhenger av det såkalte München-maleriet. Men som det kritikerroste Frühschoppen – murere samlet rundt et frokostbord i det fri – viser, antok bildene etter hvert en lysere tone. Temaene blir også mer samtidsorienterte.
Eidsvold 1814, feilaktig omtalt som “Riksforsamlingen på Eidsvoll”, ble utført på oppdrag av korpslegen og forretningsmannen Lorentz Reinhold Boll Ring. Bildet er en bredt anlagt skildring av begivenhetene som fant sted på Eidsvoll 1814, samtidig som striden i forkant av Riksretten 1883–84 reflekteres. Hovedtemaet er lagt til 11. mai og Christian Magnus Falsens opplesning av det ferdige grunnlovsutkastets siste paragraf, §115 (§112 etter redigeringen), som forsamlingen diskuterte og vedtok denne dagen. Wergeland baserte fremstillingen på et omfattende kildetilfang, samt muntlig informasjon.
Wergeland bodde i München helt til 1889 og hadde eget atelier der. Etter hjemkomsten ble han overlærer ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Hans produksjon er ganske stor, men nokså ujevn. Interessen for hans maleri har vært økende den senere tiden.
Oscar Wergeland var sosial av natur og deltok aktivt i Münchens kunstmiljø og i Kunstnerforeningen i Kristiania når han oppholdt seg i hjembyen. Han var også aktiv frimurer, og for frimurernes nye praktbygning i Kristiania laget han Murere i arbeid, en utsmykning utført på gullgrunn i gavlfeltet som vender mot Stortinget. Den ble overmalt i krigsårene 1940–45, men er nå kommet opp igjen.