Faktaboks

Ole Borge
Født
4. mai 1916, Kristiania
Død
24. mai 1995, Oslo
Virke
Advokat og motstandsmann
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Erling Thorleif Borge (1880–1960) og Helvig Dannevig (1885–1965). Gift 1939 med Karen Helene Spæren (5.9.1917–1993), datter av apoteker Knut Michael Spæren (1879–1949) og Edith Odahll.

Ole Borge var en av lederne i Milorg 1943–45, og spilte en sentral rolle i oppbyggingen av Norges Hjemmefrontmuseum.

Han tok examen artium 1934, begynte deretter å studere jus og ble cand.jur. 1939. Etter to perioder som advokatfullmektig og ett år som dommerfullmektig i Tønsberg ble han overrettssakfører 1942 og høyesterettsadvokat 1951. Han drev sin advokatpraksis i kompaniskap med faren frem til 1960, og fra 1980 sammen med sønnen, Ole Borge jr.

Under den tyske okkupasjon av Norge 1940–45 var Borge en sentral aktør innen den militære motstandsbevegelse. Fra sitt advokatkontor i Kongens gate 18 i Oslo hadde han et godt utgangspunkt for illegalt virke. Advokatkontoret ble mer og mer et skalkeskjul, og fra 1943 tok det illegale virket all hans tid. Fra september 1943 til januar 1945 var han leder (med dekknavnet “Stor O”) for Milorgs Sentralledelses “O-side” – den administrative, utøvende delen av det militære motstandsarbeidet – etter å ha vært stabssjef samme sted fra desember 1942. Som leder for O-siden var Borge også med på å danne Sikringstjenesten, som skulle fungere som Hjemmefrontens “kontraspionasje”. I denne forbindelse reiste Borge til Sverige i juni 1944 for drøftinger med norske myndigheter der. Da krigen gikk mot slutten måtte Borge på ny reise til Sverige, men denne gang for sin egen sikkerhets skyld.

Etter frigjøringen virket Borge som aktor i landssviksaker 1945–50, samtidig som han fortsatte med sin advokatpraksis. Han spesialiserte seg på forretningsjus, og var styremedlem i en rekke selskaper innen industri, skipsfart, handel og reiseliv. Et av hans hjertebarn ble A/S Luftforsvarets Byggelag, der han var forretningsfører i en årrekke fra starten 1946. Han var også styreformann for Forsvarets Kantiner. Det skulle likevel bli utviklingen av advokatforretningen fra et nokså beskjedent foretak ved frigjøringen til en av landets største 20 år senere som på mange måter ble hans livsverk.

Borge påtok seg også verv innen sitt fagmiljø. Han var formann i Oslo krets av Den Norske Advokatforening 1965–66 og hovedstyremedlem i Den Norske Advokatforening 1971–74.

Med bakgrunn i sin krigsinnsats engasjerte Ole Borge seg også sterkt for krigsinvalidene og lovverket knyttet til disse. Av lignende grunner kom han også tidlig med i arbeidet for å opprette et Norges Hjemmefrontmuseum tidlig i 1960-årene. Han var med i det første styret for Stiftelsen Norges Hjemmefrontmuseum og ble formann samme sted 1971, et verv han hadde til sin død. Han var også hovedarkitekten bak de avtaler Stiftelsen Norges Hjemmefrontmuseum gjorde med staten ved Forsvarsdepartementet og som skulle sikre institusjonens videre drift som ledd i forsvarets museumsvirksomhet. Norges Hjemmefrontmuseum ble overtatt av staten 1995.

For sin krigsinnsats ble Ole Borge tildelt Deltagermedaljen og King's Medal for Courage.

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • biografi i NKrL, 1995