Olav Christopher Jenssen er en av Norges mest anerkjente og utstilte samtidskunstnere i internasjonal sammenheng. Han har først og fremst gjort seg bemerket som maler og som en fornyer av det abstrakte maleri, men arbeider også med tegning, grafikk og bokverk.
Jenssen ble født i Vesterålen, men vokste opp i Rælingen utenfor Oslo. En lovende idrettskarriere som skihopper og fotballspiller ble avbrutt til fordel for kunststudier i Oslo, først ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og deretter ved Statens Kunstakademi, der han fikk Ludvig Eikaas som lærer. Utferdstrangen brakte ham tidlig til New York og senere Berlin. Dette falt sammen med en ny interesse for maleriet i internasjonalt kunstliv, og Jenssens egne bilder fra denne tiden viser slektskap med den iøynefallende nyekspresjonismen.
I midten av 1980-årene stiftet Jenssen familie og bosatte seg i Berlin, der han fremdeles har sitt virke. Samtidig begynte han for alvor å gjøre seg gjeldende i norsk og nordisk kunstliv, bl.a. med en serie malerier som utgjorde utstillingen Demoralisert Landskap (1985). Her har de isolerte figurene som befolker hans øvrige bilder, forsvunnet til fordel for et mer abstrakt uttrykk med vekten lagt på rent maleriske og prosessuelle virkemidler. Tynne maleriske sjikt veksler med pastose strøk og danner et vibrerende, lysskimrende uttrykk, og bildenes vekt på tunge jordtoner og antydning av et illusjonistisk rom knytter an til landskap og organisk natur. Denne orienteringen mot et romantisk-abstrakt landskapsmaleri var for øvrig noe Jenssen delte med flere av sine nordiske kolleger, og det var tema for gruppeutstillinger som Borealis 3 (1987) og Det grønne mørke (1989).
Tegningen spiller en viktig rolle i Jenssens virksomhet. Med kunstnere som Paul Klee, Joan Miró og Cy Twombly som aktuelle referanser utviklet han en intuitiv og fabulerende metode, først vist på utstillingen 101 tegninger 1987. I små formater arbeidet han her med en improviserende håndskrift, og den frie flyten av underlige former, brutte tegn, merker og tekster kan minne om strukturen i uformelle rablerier og dagboksnotater. Jenssen legger stor vekt på hvordan det enkelte verk presenteres og inngår i større sammenhenger. Det viser seg i behandlingen av disse små og tilforlatelige tegningene som dateres, signeres, vokses inn og settes inn i solide rammer på en måte som vitner om en omsorgsfull ivaretakelse.
Også maleriene fikk etter hvert et mer fabulerende uttrykk, men det var først med serien Lack of Memory (1990–92) at utviklingen viste seg til fulle. Med deltakelse på utstillingen Documenta IX i Kassel 1992 ble denne serien hans internasjonale gjennombrudd og utgangspunktet for at han i mange sammenhenger er blitt trukket med i diskursen omkring 1990-årenes nye interesse for abstrakt maleri. Serien består av rundt 40 like store bilder, der forskjellige maleriske grep og metoder danner et vidt spekter av uttrykk. Fargene er lysere enn tidligere, og figur-grunnrelasjonen har veket til fordel for et konsekvent abstrakt malerisk sjiktrom, en lag-på-lag-struktur, som via tittelen kobles til hukommelse eller tap av minne. Formalt sett har bildene sin forutsetning i etterkrigstidens abstrakte flatemaleri, men de fremstår uten dette maleriets heroiske retorikk eller avantgardistiske tilknytning. Bildene dannet opptakten til en rekke større serier i årene som fulgte, fra de reduserte, nær fargeløse Since We All Came from the Same Place (1994) og Once (1995) til de fargesterke Biographie (1997) og Palindrome (2000).
Mange toneangivende kunstinstitusjoner i Europa har stilt ut Jenssens verker, og han er innkjøpt til en rekke museer og samlinger. 1996 overtok han maleriprofessoratet etter Sigmar Polke ved Hochschule für Bildende Künste i Hamburg, og 1997 arrangerte Astrup Fearnley Museet i Oslo den hittil største retrospektive mønstringen av hans arbeider.
Olav Christopher Jenssen har mottatt flere priser for sin kunst, bl.a. den svenske Prins Eugen-medaljen og de tyske Willy Brandt-Preis og Henrik Steffens-Preis. Han var offisiell festspillkunstner ved Festspillene i Bergen 2000.