Faktaboks

Olav Bjaaland
Olav Olavsen Bjaaland
Født
5. mars 1873, Kviteseid, Telemark
Død
8. juni 1961, Kviteseid
Virke
Polarfarer og idrettsmann
Familie
Foreldre: Gårdbruker Olav Olavsson Bjaaland (1831–93) og hustru Gunhild (1846–1929). Gift med Aasne Djuve (1889–1953), datter av gårdbruker Knut Olavsson Djuve (1849–1929) og Gunhild Torsdotter (1848–1933).

Olav Bjaaland var en av Norges fremste skiidrettsutøvere omkring 1900. Han var med på Roald Amundsens sydpolsekspedisjon med Fram 1910–12 og var en av de fem som 14. desember 1911 nådde Sydpolen som de første i verden.

Olav Bjaaland ble født på gården Søndre Bjaaland i Morgedal, midt i “skisportens vugge”, og ski kom til å prege hans liv. Han utmerket seg både i langrenn og hopp: 1902 tok han kongepokalen i Holmenkollen, som én av en etter hvert imponerende premiesamling. Han var også innehaver av Holmenkollmedaljen fra 1912.

1909 deltok han på det norske laget til et stevne i Chamonix i Frankrike, og fikk 1. premie. Underveis til stevnet traff han tilfeldigvis Roald Amundsen, som var i gang med forberedelser til sin nordpolsekspedisjon (som kom til å gå til Sydpolen i stedet). Det ble et avgjørende møte. Amundsen ble interessert i Bjaalands stort sett hjemmelagede skiutstyr og tydelige ferdigheter, og tilbød ham å være med på ekspedisjonen. Etter betenkningstid takket Bjaaland ja til det han regnet med ville bli et stort eventyr. Han overlot gårdsdriften til sine søsken og befattet seg deretter bare med ski og sleder.

I Antarktis satte Bjaaland, sammen med Jørgen Stubberud, opp det prefabrikkerte overvintringshuset Framheim, og tok deretter fatt på å snekre og tilpasse ski og sleder. Arbeidet pågikk gjennom hele sydpolsvinteren i et rom under snøen. Amundsen valgte å ta Bjaaland med blant de fire som, sammen med ham selv, skulle gjennomføre fremstøtet mot selve Sydpolen. Han lot Bjaaland lede an det siste stykket mot selve polpunktet “som en takk til de kjekke telemarkinger for deres fremragende arbeide til skiidrettens fremme”.

På ferden fra Framheim til polpunktet måtte Bjaaland kjøre hundespann. Da målet var nådd og antall hunder var redusert, slapp Bjaaland å ha eget spann tilbake. I sin dagbok bemerket han: “Gud skje takk, no er eg då kvitt bala med mine hondar.” De fem nådde Sydpolen 14. desember, og oppholdt seg ved polpunktet i fire dager, bl.a. for å dokumentere hendelsen med bilder. Da Amundsens fotografiapparat viste seg å fungere dårlig, var det Bjaaland som reddet dagen med sitt lille apparat. De fleste fotografiene som Amundsen senere brukte fra turen, var Bjaalands, inkludert det berømte bildet av gruppen ved teltet på Sydpolen.

Vel hjemme igjen drev Bjaaland i mange år Telemark Skifabrikk, som han bygde i Kviteseid. I mange år var han også gårdbruker på gården Djuve i Dalane, hvor kona var født, og han hoppet fremdeles på ski til 70-årsalderen. Han hadde flere verv i idrettslag og skiforeninger i Telemark, og 1908 var han med på å stifte Norges Skiforbund. 1915 ble han som en av de første autorisert av Norges Skiforbund som forbundsdommer.

Under de olympiske vinterleker i Oslo 1952 fikk Olav Bjaaland æren av å tenne den første fakkel til stafetten fra Morgedal til Bislett; ilden hentet han fra grua i huset hvor en annen av skisportens pionerer, Sondre Norheim, i sin tid hadde bodd. Bjaaland mottok Statens æreslønn fra 1958. Sammen med Jørgen Stubberud var han den siste gjenlevende fra Amundsens antarktisekspedisjon.

Bjaaland og kona Aasne fikk ingen barn. Han gav sin premiesamling og sydpolminner til idrettslaget og ungdomslaget i Morgedal. 1966 ble Olav Bjaalands museum åpnet i Morgedal. Amundsen gav et fjell i Antarktis navnet Olav Bjaalands fjell (i dag Mount Bjaaland).

Verker

  • Bjaalands fotografier fra sydpolsferden finnes i Olav Bjaalands museum, Morgedal

Kilder og litteratur

  • R. Amundsen: Sydpolen. Den norske sydpolsferd med Fram 1910–1912, 1912 (4. utg. 1997)
  • Polarboken 1957, s. 7–18
  • Polarboken 1965–66, s. 143–144
  • Ski og sydpol. Olav Bjaalands museum, Morgedal – Telemark, Skien 1970
  • R. Huntford: Roald Amundsen. Oppdagelsesreiser i bilder, 1988

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Helene Silseth, 1993; Norsk Skieventyr A/S, Morgedal