Faktaboks

Olaf Norli
Født
18. august 1861, Sjursøya i Aker (nå Oslo)
Død
21. januar 1959, Oslo
Virke
Bokhandler
Familie
Foreldre: Fisker Hans Olsen (1811–91) og Lovise Kathrine Christophersdatter (f. 1820). Gift 9.11.1895 med Signe Louise Linnert (13.5.1868–7.3.1935), datter av trelasthandler Hans Jacob Linnert (f. 1843) og Olea Johannesdatter Moen (f. 1833). Navneendring fra Olsen til Norli 1890. Bror av Kristian Magnus Olsen Nordlid (1846–1905; se NBL1, bd. 10).
Olaf Norli

Maleri 1936

Olaf Norli
Av /BONO, NTB Scanpix ※.

Olaf Norli var i flere årtier en sentral og høyt respektert skikkelse innen norsk bokhandel og forlagsvirksomhet. Spesielt stor betydning fikk han for nynorsk språk og litteratur.

Olaf Olsen (som var hans opprinnelige navn) vokste opp på Nordlid på Sjursøya, i utkanten av hovedstadens havneområde. Han tok middelskoleeksamen 1877 og begynte samme år som lærling i Jacob Dybwads bokhandel. Etter fem år hos Dybwad reiste han til Tyskland for å lære mer av faget.

I Tyskland møtte han den idérike og aktive sogningen Olaf Huseby, som ønsket å starte en bokhandel og ville ha vennen med seg. De reiste hjem til Kristiania, og desember 1883 åpnet de egen bokhandel der. Den skulle være preget av deres felles interesse for målsaken. Ved siden av ville de drive forlag, der de ville støtte folkelig opplysningsarbeid og åpne for tanker som ellers ikke så lett kom frem. De var begge radikale venstrefolk. Det var dristig, og slett ikke lett, å drive venstreradikalt forlag i Kristiania, der selv et ord som liberal var et skjellsord for mange.

Forlaget åpnet med en variert liste. De sikret seg bl.a. et restopplag av Arne Garborgs Ein fritenkjar og Forteljingar og sogur. Men mai 1885 skilte de to eierne lag, og Huseby innledet samarbeid med Johan Sørensen. Olsen drog til Paris, der han arbeidet to år i bokhandel; deretter kom han hjem og var igjen hos Dybwad 1888–90.

Huseby var full av ideer, men klarte ikke alltid å gjennomføre sine planer. Firmaet hans ble oppløst, og Olaf Olsen, som på den tiden skiftet navn til Norli, overtok bokhandelen; i tillegg ville han bygge opp eget forlag. I sin interesse for målsaken var Norli bl.a. inspirert av sin eldre bror Kristian Nordlid, skolemann, pressemann og etter hvert sogneprest. Han hadde dessuten startet et trykkeri i Fredrikstad, Østlandsk Tidendes Trykkeri. Dette ble overtatt og drevet videre av en tredje bror, Nicolai Olsen (1854–1936), som 1881 flyttet firmaet til Kristiania. Trykkeriet trykte bøker, blad og brosjyrer for Olaf Norlis forlag.

Som bokhandler satset Norli på de unge og la stor vekt på skolebøker og undervisningslitteratur, læremidler og barnebøker. Han flyttet snart virksomheten til Universitetsgata 24, der han hadde god kontakt med sin nærmeste nabo, universitetet. Han satset sterkt på norsk litteratur og gjorde en uvurderlig innsats for nynorsken. Med eget antikvariat kunne han omsette både nye og brukte bøker. Forretningen stod sterkt på de fleste områder, den vokste og ble en av de ledende i landet.

Norlis innsats som forlegger var ikke mindre viktig. Uredd satset han på ung, ny litteratur, gjerne fra radikale forfattere, og mest mulig på landsmål. Han ville stå fritt i forhold til politiske og moralske motsetninger og vurdere etter kvalitet og markedsforhold. Hans første norske bok var Blandt anarkister av den unge trønderen Arne Dybfest. Kort etter kom en bok av en kjent skotsk religiøs forfatter, Henry Drummond. Peter Egge og Tryggve Andersen debuterte hos Norli. Flere valgte hans forlag som alternativ til utgivelse i Danmark. Andre, som Hjalmar Christensen, kom bare med en bok eller to før de gikk videre til et større forlag i håp om bedre muligheter. Nils Collett Vogt utgav tre diktsamlinger hos Norli, etter først å ha vært på et dansk forlag. Johan Bojer kom med en enkelt bok og Bjørnson med to mindre bøker. Mange satte pris på Norlis klokskap, romslighet og rolige pågangsmot. Etter hvert kom en rekke nynorskforfattere, først Vetle Vislie, senere Hans Seland, Anders Hovden, Rasmus Løland, Jens Tvedt og Tore Ørjasæter. Tarjei Vesaas debuterte hos Norli 1923, men gikk senere over til Gyldendal, mens Olav Duun ikke ville flytte fra forlaget, selv om han ble fristet.

Allerede i 1890-årene utgav Norli gjerne 20–30 bøker årlig. Skole- og lærebøker var et viktig felt, og forlaget stod sterkt innen både skjønnlitteratur og generell litteratur. En rekke sentrale gjendiktninger av klassisk litteratur ble utgitt, til dels på nynorsk, selv om andre nynorskforleggere nok kunne være dristigere enn Norli. De fleste av dem fikk imidlertid økonomiske problemer.

1893 hadde Olaf Huseby startet et allment tidsskrift, Kringsjaa, som fikk atskillig betydning, men etter et års tid fikk han problemer. Norli overtok og reddet utgivelsen, til tross for at forlagets økonomi ennå ikke var særlig sterk. Senere utgav han en tid også en studentavis, Minerva. 1913 overtok han Frå bygd og by, det første nynorske illustrerte familieblad, og holdt det i gang i 20 år. For forlaget gav det ingen fortjeneste, men Norli ville heller tape penger på et blad som andre syntes var for godt, enn tjene på et han selv syntes var for dårlig.

Norli tok del i flere faglige organisasjoner og satt i styret i Den norske Bokhandlerforening 1900–27 (formann fra 1924). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1931.

1948, da Olaf Norli var 87 år gammel, overlot han firmaet til to betrodde medarbeidere. Bjarne Welle (1878–1949), som hadde vært i firmaet siden 1893, overtok bokhandelen, som han selv hadde bidradd sterkt til å bygge opp, og Knut Stalsberg (1888–1980), som hadde vært i firmaet fra 1905, ledet forlaget videre. Forlaget gikk 1975 inn i forlaget Tanum-Norli (senere TANO); bokhandelen ble 1985 overtatt av Aschehoug.

Både som bokhandler og forlegger var Olaf Norli en idealist. Han var modig, men også realistisk nok til å bygge opp og drive en virksomhet som fikk stor betydning for norsk kulturliv.

Kilder og litteratur

  • J. G. Tanum: omtale i Vore formænd 1851–1926, Den Norske bokhandlerforening, 1926
  • Olaf Norli. Et festskrift 1883 – 10. desember – 1933, 1933
  • INN, bd. 1, 1938
  • Delphin Amundsen, 1947
  • HEH 1955
  • H. C. Welle: Bokhandelen og menneskene 1890–1990, 1990
  • H. L. Tveterås: Olaf Norlis forlag 1890–1990, 1990
  • d.s. og E. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 3 og 4, 1986 og 1996

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av E. Engebretsen, 1936; Den norske Bokhandlerforening, Oslo; gjengitt i N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere, 1995, s. 39
  • To fotografier av Sturlason, 1956; gjengitt i Welle 1990, s. 12 og 38