Faktaboks

Olaf Broch
Født
4. august 1867, Horten (nå Borre), Vestfold
Død
28. januar 1961, Oslo
Virke
Språkforsker
Familie
Foreldre: Kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og Fanny Harriet Caroline Gamborg (1838–1926). Gift 29.8.1896 med Ninni Henriette Trampe (17.5.1868–1955), datter av kommandørkaptein Jens Edvard Trampe (1837–93) og Mariane Margrethe Birgitte Hagemann (1843–1940). Bror av Lagertha Broch (1864–1952), Nanna Broch (1879–1971) og Hjalmar Broch (1882–1969).

Olaf Broch var professor i slaviske språk og en pioner innenfor utforskningen av slaviske dialekter. Han var en av de første som brukte moderne metoder for å beskrive slavisk fonetikk. Han grunnla de slaviske studier i Norge og gjorde mye for å utbre kjennskapet til slaviske folk og kulturer.

Olaf Broch vokste opp i Horten og tok examen artium 1885 ved Kristiania Katedralskole. Bare 20 år gammel ble han sendt av sin far til Russland for å lære språket. Etter filologisk embetseksamen (norsk, tysk, historie) i 1893 bestemte han seg for å vie seg studiet av slaviske språk, og samme år hadde han et studieopphold i Leipzig under professor Leskien, ekspert på slaviske språk. Året etter studerte han hos den fremtredende kroatiske slavistprofessoren Vatroslav Jagić i Wien. I årene 1895–1902 foretok Broch en rekke forskningsreiser til slaviske land. Det var særlig slavisk fonetikk og dialekter som ble hans forskningsfelt, og han ble snart en av de fremste spesialister på området. Hans første arbeid om slovakiske og hviterussiske dialekter i Øst-Ungarn ble trykt i Jagić' Archiv für slavische Philologie 1895, og 1897 og 1899 utkom to store studier, utgitt av vitenskapsakademiet i Wien. Etter oppdrag fra samme akademi besøkte han 1899 kongeriket Serbia og utgav en studie over sørserbiske dialekter, Die Dialekte des Südlichsten Serbiens. 1902 ble han invitert av Det russiske vitenskapsakademi til å studere russiske dialekter og utgav (i Russland) to større russiske dialektstudier. Han studerte også hviterussiske og baltiske dialekter i Vilnius-området. Som den fremragende fonetiker han var, ble han bedt om å skrive bindet om slavisk lydlære for en ensyklopedi over slavisk filologi redigert av professor Jagić. Dette var et banebrytende arbeid, som også kom ut i bokform på tysk, Slavische Phonetik, og regnes som hans hovedverk.

Olaf Broch ble universitetsstipendiat 1895 og dosent i slaviske språk ved universitetet i Kristiania 1896, den første stilling i slaviske språk i Norge, og 1900 ble han professor i slaviske språk, særlig russisk, en stilling han hadde til han gikk av 1937. Han utgav en Russisk grammatikk og Lærebok i russisk. Broch var også opptatt av allmenn språkvitenskap og skrev flere artikler om norsk språk, særlig intonasjon. Sammen med E. W. Selmer utgav han Håndbok i elementær fonetik.

Etter den første verdenskrig ble Broch opptatt av de politiske forandringene i den slaviske verden, spesielt etter revolusjonen i Russland, som han kommenterte i boken Proletariatets diktatur. Han skrev en rekke artikler om de slaviske folks historie og kultur. Et tema som opptok ham, var de historiske kontakter mellom Norge og Russland, særlig handels- og sjøfartsforbindelser i nordområdene i eldre tid. I årene 1928–32 samlet han historisk materiale i russiske arkiver. Interessant er hans studie om “russenorsk”, blandingsspråket som ble brukt av russere og nordmenn i pomorhandelen. Han var også en dyktig oversetter og oversatte flere verker fra klassisk russisk litteratur, bl.a. Tolstojs Anna Karenina (1911) og Dostojevskijs Brødrene Karamasov (1915).

Olaf Broch ble medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) allerede 1896 og var akademiets generalsekretær 1924–45. Han ble valgt inn som æresmedlem av det russiske, serbiske, østerrikske, tsjekkiske, polske og bulgarske vitenskapsakademi og var æresdoktor ved universitetet i Praha. Han var kommandør av St. Olavs Orden (1946) og innehadde flere utenlandske ordener.

Verker

  • Studien von der slovakisch–kleinrussischen Sprachgrenze im östlichen Ungarn, 1897
  • Die Dialekte des Südlichsten Serbiens, Wien, 1903
  • Slavische Phonetik, Heidelberg 1911
  • Håndbok i elementær fonetik (sm.m. E. W. Selmer), 1921 og senere utg.
  • Proletariatets diktatur, 1923
  • Russisk grammatikk, 1936
  • Lærebok i russisk, 1945

Kilder og litteratur

  • M. Olsen: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • A. Gallis: “A Bibliography of Olaf Broch's Published Writings”, i Scando-Slavica 3, 1957, s. 1–15
  • d.s.: “Professor Olaf Broch zum Gedächtnis (1867/1961)”, i Scando-Slavica 7, 1961
  • Chr. S. Stang: “Minnetale over professor Olaf Broch holdt i Akademiets fellesmøte 24. mars 1961”, i DNVA Årbok 1961
  • L. Amundsen: “Generalsekretæren”, i DNVA Årbok 1961