Faktaboks

Odd Hoftun
Født
27. desember 1927, Ål, Buskerud
Virke
Sivilingeniør og misjonær
Familie
Foreldre: Kraftverksbestyrer Erik Hoftun (1897–1945) og lærer Martha Indergaard (1899–1981). Gift 1956 med lærer Ingeborg Marie (“Tullis”) Marcussen (23.9.1929–), datter av skipsingeniør Martin Marcussen (1895–1989) og fysioterapeut Ruth Nævestad (1901–94).

Odd Hoftun er først og fremst en dristig og målbevisst pioner i oppbyggingen av industri og kraftverk i fjellandet Nepal. Hans overordnede visjoner har vært å bruke tilgjengelige lokale ressurser for å bedre folks livsgrunnlag og stimulere til egeninnsats. Hans verdier er hentet fra haugiansk hverdagskristendom, grundtvigiansk folkeopplysning og arbeiderklassens solidaritetstanke og krav om sosial rettferdighet, hvor kristen nestekjærlighet står sentralt. Arbeidets mål er for ham å bygge og tjene.

Hoftun vokste opp i Ål i Hallingdal. Han studerte elektro sterkstrøm ved NTH i Trondheim og ble sivilingeniør 1952. Deretter arbeidet han ved Tafjord Kraftselskap på Sunnmøre 1953–55 og Drammen elektrisitetsverk 1955–57. Hans ønske om å bruke sin fagkunnskap i et utviklingsland ble oppfylt da han av Den Norske Tibetmisjon 1956 ble spurt om han kunne reise til Nepal for å bygge et sykehus for United Mission to Nepal (UMN), en stedlig sammenslutning av misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn fra hele verden.

På nyåret 1958 klatret Odd og Tullis Hoftun opp de bratte bakkene til den avsidesliggende distriktshovedstaden Tansen. Sykehuset med 70 senger var ferdig etter to og et halvt år, men arbeidet førte til at Hoftun fikk nye visjoner. U-hjelp uten økonomisk fundament i lokalsamfunnet ville ikke ha varig verdi; undervisning og produksjon måtte knyttes sammen. Befolkningen måtte oppdras til selvhjelp skulle arbeidet ha noen langsiktig virkning. Han utarbeidet detaljerte planer for et skole- og industrisenter. Både myndighetene og ledelsen i UMN måtte overbevises om at en slik strategi var riktig, og begge godkjente etter hvert Hoftuns ideer. Dette ledet til en avtale mellom UMN og myndighetene om opprettelsen av Butwal Technical Institute (BTI) 1963.

Under et opphold i Norge 1964 bygde Hoftun opp et nettverk gjennom organisasjonen Kristne Ingeniører og Arkitekter (KRIA) og andre faglige kontakter. Dette resulterte i at nesten 200 tonn brukt og gratis maskinutstyr og verktøy ble pakket på dugnad i Maridalen i Oslo og sendt gratis ut med båt. Ved BTI ble det opprettet produksjonsenheter for snekkere, elektrikere, bilmekanikere og mekaniske fag. Enheten Development and Consulting Services (DCS) tilpasset vestlig teknologi til de lokale forhold og produserte utstyr til biogass, små bygdekraftverk og mange andre artikler til hjelp i nepalesernes harde hverdag. Virksomheten førte til en industriell knoppskyting, og hundrevis av småbedrifter har vokst frem i landet.

Det var behov for elektrisk strøm til BTI og til lokalforsyning i Butwal. Kraftverket Tinau (1000 kW) ble finansiert av NORAD og bygd trinnvis over en lengre periode (1965–78) som en integrert del av opplærings- og industrivirksomheten. Tilløpstunnel med kraftstasjonen bygd inne i fjellet var den første i sitt slag i landet. Butwal Power Company Ltd. (BPC) ble etablert 1966 for å bygge, eie og drive kraftverksprosjekter, og senere ble konsulentfirmaet BPC Hydroconsult dannet. Et annet resultat av dette arbeidet var entreprenørselskapet Himal Hydro Ltd., med vannkraftutbygging som spesialitet, og Nepal Hydro and Electric (P) Ltd., som produserer, installerer og reparerer utstyr til vannkraftverk.

Med de bedrifter og den fagkunnskap som nå var utviklet, bygde BPC et kraftverk i Andhi Kola, NORAD-finansiert og med utstyr fra Mesna kraftverk ved Lillehammer. Senere fulgte Jhimruk-prosjektet og Khimti-anlegget; det sistnevnte er det første private vannkraftverket som er kommersielt finansiert, med Statkraft som ledende partner.

Til støtte for industrivirksomheten i Nepal har Hoftun også tatt initiativet til at norske fagpersoner er engasjert gjennom Stiftelsen Hjelp til Selvhjelp for Nepal (1998). Gjennom en tilsvarende stiftelse i Nepal og i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det dessuten opprettet rådgivende firmaer i Nepal.

Odd Hoftun har vært nøkkelpersonen i både planlegging, organisering, finansiering og gjennomføring av alle disse prosjektene. Han er en radikal og annerledes misjonær og ingeniør. Det kristne verdigrunnlaget er ikke teori, men motivasjon i hans målbevisste arbeid for folk i et av verdens fattigste land. Hoftun har mottatt flere utmerkelser fra den nepalske kongen, og 1990 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kgl. Norske Fortjenstorden.

Verker

  • Fjell-landet Nepal, 1963

Kilder og litteratur

  • O. Hoftun: Fjell-landet Nepal, 1963
  • K. Alvheim (red.): Kristen misjon i et lukket land. Den norske Tibetmisjons historie, 1978
  • J. Lindell: Nepal and the Gospel of God, Kathmandu 1979
  • T. Møgedal: The Story of Butwal Technical Institute, Kathmandu 1983
  • B. Johanson: Haugianer i Himalaya, 1986
  • M. Hoftun (red.): Nepal, et land i omveltning, 1990
  • E. Matre: Yrkesopplæring i utviklingsland. Et case study av Butwal Technical Institute i Nepal, h.oppg. UiO, 1997