Normann Aanesland er kjent som en engasjert og produktiv forsker og en meget dyktig pedagog. Han har også et stort politisk engasjement og har utfordret det norske korporative systemet innen landbruket, noe som har gjort at han både er høyt respektert og omstridt.
Han vokste opp på heigården Aanesland med eget sagbruk to mil nord for kommunesenteret på Birkeland. Han gikk på Telemark landsgymnas i Bø, hvor han tok examen artium på reallinjen 1955. Deretter tok han befalsskolen for infanteriet i Kristiansand, Statens skogskole på Kongsberg og Telemark landbruksskole i Søve. 1963 tok han eksamen ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) med landbruksøkonomi som hovedfag.
Aanesland var forskningsassistent ved NLH 1963–71 og fikk dr.scient.-graden i økonomi 1970 på en avhandling basert på en såkalt lineær programmeringsmodell, senere kalt Vegårshei-modellen. Dette var en planleggingstilnærming til bygdesamfunnet som han senere skulle ta avstand fra. Men allerede da kom han på kant med landbruksorganisasjonene fordi han ville kanalisere støtteordningene til alle næringene i bygdesamfunnet og ikke først og fremst til landbruket.
1971–77 var Aanesland høgskolelektor og førsteamanuensis ved NLH og deretter gjestedosent ved Universitetet i Tromsø 1977–78. Så kom han tilbake til NLH som førsteamanuensis og fra 1986 som professor, først i regionaløkonomi og året etter i landbrukspolitikk og ressursøkonomi. Han har hatt gjesteopphold ved bl.a. universitetet i Helsingfors og Oregon State University, USA.
I 1970-årene var Aanesland aktivt med på å fremme forslag til landbrukspolitikken slik den ble utformet gjennom dette tiåret, bl.a. etableringen av et toprissystem for melk. Målsetningen var å opprettholde sysselsettingen i landbruket og bosetningen i distriktene. Et virkemiddel kunne være samfunnslønn differensiert etter distrikt. Aanesland var her inspirert av bl.a. nobelprisvinneren Milton Friedman, som argumenterte for å bruke samfunnslønn som sosialpolitikk og å overlate næringspolitikken til markedet, en tanke som raskt gjorde inntrykk på Aanesland. Samtidig gjorde Friedman ham oppmerksom på fenomenet styringssvikt, som etter Friedmans mening er et mer alvorlig problem enn markedssvikt.
Dermed tok Aaneslands faglige utvikling en annen retning. Han ble mer markedsorientert og samtidig kritisk til det korporative systemet i landbruket, som han mente bare genererer nye detaljreguleringer og mer byråkrati. Systemet medfører fastfrysing av struktur og politisk tilpasning snarere enn næringsutvikling, og det hemmer folk med tiltakslyst og entreprenørånd. Aanesland er også motstander av ordningen med boplikt og regulering av eiendomsprisene. Han hevder med styrke at dette sterke inngrep i den private eiendomsretten hemmer interessen for nyinvesteringer siden det blir umulig å få ut tilleggsverdien ved salg. Systemet bidrar etter hans mening heller ikke til å opprettholde sysselsettingen på sikt, fordi det hindrer ny virksomhet mens sysselsettingen i det tradisjonelle landbruket ubønnhørlig trappes ned.
Normann Aanesland er en kreativ og aktiv forsker og skribent. Han er opptatt av det “virkelige liv” og kan kombinere akademisk virke med egne erfaringer fra praktisk jord- og skogbruk, men tilhører samtidig en akademisk skole som er svært opptatt av det institusjonelle, dvs. de juridiske og moralske sidene av økonomien som fag. Han har forstått betydningen av at forskere ved vitenskapelige institusjoner tar med seg sitt fag, sin forskning og sine resultater ut av det akademiske elfenbenstårnet. Han deltar i den offentlige debatten i møter, i avisspaltene og i radio og fjernsyn. Som lærer har han på en engasjert måte anvendt diskusjonen som pedagogisk metode. Studentene oppmuntres til kritikk og motargumentasjon i forhold til så vel egne som andres oppfatninger.