Faktaboks

Nils Ole Oftebro
Født
1. desember 1944, Tune (nå Sarpsborg), Østfold
Virke
Skuespiller og tegner
Familie
Foreldre: Tannlege Arnulf Oftebro (1900–98) og tannlegeassistent Marie Karlsen (1910–93). Gift 1973 med journalist Kaja Korsvold (18.9.1950–), datter av disponent Knut Korsvold (1906–88) og kontordame Mosse Walberg (1916–2001), ekteskapet oppløst 1992; samboer med skuespiller Anette Hoff (16.5.1961–), datter av sjefredaktør Gunnar Hoff (1920–88) og hjelpepleier Ragnhild Huse (1925–2000).

Nils Ole Oftebro er blant våre mest anerkjente og profilerte skuespillere og har spilt flere store roller på scene og i film enn de fleste i sin generasjon.

Oftebro vokste opp mellom søndagsskole og et gryende rockmiljø i Tune. På gymnaset spilte han Peer Gynt, og læreren oppfordret ham til å søke teaterskolen. Etter examen artium 1963 og et år med handelsfag kom han inn på både Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens teaterskole. Teateret vant, men Oftebro har siden unge år tegnet for bl.a. Morgenbladet og Aftenposten, og han var fast portrettegner for Farmand 1986–90 og kunstkritiker i VG 1992–96.

Mens han var elev ved Det Norske Teatret, debuterte han 1967 som Askeladden i Kongsdøtrene i berget det blå. Etter teaterskolen var han ansatt ved Det Norske Teatret sesongen 1968–69, og så 1969–71 ved Fjernsynsteatret, hvor han debuterte i Pelikanen av Strindberg. Med nakne nerver og ekte følsomhet ble han landskjent som sønnen med det syke, forvridde sinn. Blant flere store roller ved Fjernsynsteatret spilte han bl.a. tittelrollen i Holbergs Erasmus Montanus, og i perioden 1982–84 Bjørneboes Semmelweis. Han fikk Amanda-prisen 1986 for sitt sterke og intense spill som den voldelige ektemannen i Du kan da ikke bare gå av Margaret Johansen.

Oftebro kom til Nationaltheatret 1971, og helt fra starten av trådte han frem som en av de ledende krefter. Han gjorde sterkt inntrykk som den stumme i Hjem av David Storey, og Kirsten Sørlie insisterte på å få ham som Jean i Strindbergs Frøken Julie. Med tittelrollen i Sofokles' Kong Oidipus møtte han en ny utfordring: den klassiske tragedien, som han ikke hadde problemer med å mestre. Det ble en minneverdig forestilling. I Natten er dagens mor av Lars Norén fikk han som George vist sitt ypperste som skuespiller.

Ibsen-rollene er mange; Oftebro var en moderne, røff og barnslig Peer Gynt, og avisene fremhevet hans typiske Peer-utstråling. Med stor forståelse har han bl.a spilt Kroll i Rosmersholm, Relling i Vildanden, Nils Lykke i Fru Inger til Østråt, Rank i Et dukkehjem og Ulfheim i Når vi døde vågner, og han gjorde stor suksess som Rubek på Betty Nansen Teatret i København. I tittelrollen i Bygmester Solness (2003) viste han en beundringsverdig evne til å kombinere det mektige med den lille, sårbare mannen bak masken.

Hos Shakespeare har Oftebro særlig gjort seg bemerket som Leontes i Vintereventyret på Centralteatret 1990 og Malvolio i Helligtrekongersaften på Den Nationale Scene 1995.

Oftebro var med på oppstarten av Torshovteatret 1977 og ble 1987 en populær kunstnerisk leder som innledet en ny æra. På repertoaret stod flere stykker som tematisk kretset rundt vold, bl.a den halvt aksepterte volden i politi og fengsler. De rettferdige av Camus, Dagen vender av Claudel og Utlendingen av Larry Shue gav store kunstneriske og publikumsmessige triumfer. I hans tid ble også teatersport introdusert på Torshov.

Bedre enn de fleste spiller Oftebro ny og sint dramatikk, men han har også høstet stor anerkjennelse for sitt komiske talent. Han var en ubeskrivelig morsom og gustengul Don Juan, som fri for følelser snylter på alle. Han var så “ille” som han skulle og fikk Kritikerprisen. Som Per Degn i Erasmus Montanus eide han publikum fra sin entré og var et rått parti som selv de mest karismatiske unge skuespillere var nødt til å tape mot.

Oftebro har hatt store roller i flere filmer og huskes spesielt som konstabelen i Kjære Maren, Sjugur i Rallarblod, pappaen i Du pappa, Håverstad i Salige er de som tørster og arkitektvennen i Thranes metode, som innbrakte ham Amanda-prisen for beste birolle. Et titalls sommerferier har Oftebro tilbrakt på Stiklestad, flest ganger som Olav den hellige, og han mottok 1998 Stiklestadprisen for fremragende innsats.

Med sin dype malmrøst har Oftebro en stemme som skapt for opplesninger. Spesielt huskes han for Hamsuns Pan og Victoria og Bjørnsons Fiskerjenten.

Fra slutten av 1990-årene har Oftebro vært programleder i flere fjernsynsserier, bl.a Fangene på fortet, Robinson, Det perfekte kupp og Mandagsklubben.

Oftebro har vært mangeårig tillitsmann og styremedlem ved Nationaltheatret, og han var streikeleder under skuespillerstreiken 1978. “Teateret fremfor alt,” sa Aase Bye til ham da han spilte sin første rolle. Det festet seg hos Oftebro, som ville teaterets beste; under konfliktene var han på talefot med alle.

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • J. Ørjasæter: Fjernsynsteatret. Til glede og forargelse, 1994
  • SNL, bd. 11, 1998
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
  • Nationaltheatrets arkiv
  • diverse avis- og tidsskriftartikler
  • samtale med Nils Ole Oftebro

Portretter m.m.

  • Maleri av Jan Sæther, 1972; MfS, Oslo