Nils Danielsen Trosner var matros i den dansk-norske flåten under Store nordiske krig. Han har etterlatt seg en unik håndskrevet dagbok, ført i årene 1710–14 og illustrert med hans egne kolorerte tegninger. Manuskriptet oppbevares i Riksarkivets privatarkivavdeling, men er også trykt i utdrag under tittelen Tordenskiolds matros (1923).
Faren til Nils, Daniel Danielsen, kom opprinnelig fra gården Årvik i Tysvær, men flyttet 1674 til Trosnavåg i Vestre Bokn. Trosnavåg var en liten gård, men hadde kanskje den beste sildevågen i Rogaland, som gav godt utbytte i form av landslott. Daniel Danielsen eide og brukte gården selv og drev samtidig sildefiske og fraktfart. Han var av god lensmannsslekt og meget velstående. Da kongen solgte kirkene 1724, kjøpte Daniel og broren hans to kirker hver! Velstanden kan forklare sønnen Nils' imponerende skrivekyndighet. Det var ikke uvanlig at velstående bønder leide lærer til barna sine.
Moren til Nils, Berit Olsdatter, kom fra gården Nordheim. Hun døde samme året som Nils ble født, kanskje i barselseng. Faren giftet seg om igjen med enken etter presten Augustinus Bertelsen i Valle i Setesdal. I dette ekteskapet ble født iallfall to gutter og en jente – Daniel, Rasmus og Oddrun.
I kystområdet stilte gårdene mannskap til flåten, slik gårdene i innlandet stilte soldater til legdshæren. Daniel og sønnene Daniel og Rasmus er alle innført i den sjømilitære hovedrullen for Stavanger amt i 1706/07. Daniel, 22 år, omtales som “befaren”; han har seilt som kokk. Rasmus, 20 år, betegnes bare som “sjøvant”. Begge er “innrullert” og dermed stilt til disposisjon for flåten i påkommende tilfelle. Innrulleringen startet 1703 for å sikre flåten mannskap i tilfelle krig. Sjøfolk som lot seg innrullere, fikk visse fordeler. Bl.a. fikk fullbefarne sjøfolk fra 1706 tre riksdaler i året, halvbefarne to riksdaler, og sjøvante én riksdaler. Det var lettjente penger, i hvert fall inntil krigen brøt ut 1709.
Det er først 1709 at Nils Danielsen dukker opp i de sjømilitære kildene. Nils var blitt innrullert i Bragernes distrikt og deretter sendt ned til flåtens hovedbase på Holmen i København, hvor han ankom 23. oktober og mønstret på orlogsskipet Dannebrog, senere overflyttet til fregatten Høyenhald. Nils Trosner fører sin enestående dagbok gjennom krigens første fire år. 15. desember 1713 skriver han i dagboken at hans bror Rasmus Trosner sammen med mange andre drog hjem etter å ha fått avskjed fra tjenesten. Selv er han fortsatt ved flåten i København. Men siste innførsel i dagboken er 19. januar 1714.
Når Nils ikke er nevnt i hovedrullen fra 1706/07, som skulle omfatte samtlige av mannkjønn, kan det skyldes en forglemmelse, eller at han var til sjøs og ikke hadde latt høre fra seg på lang tid. Da krigen brøt ut, kan han ha kommet tilbake og mønstret på til orlogsflåten, og da var kanskje Bragernes nærmeste havn.
Det er absolutt sannsynlig at dagboken er ført av en ung mann i begynnelsen av 20-årene. Dagboken er ikke preget av dypere refleksjon, men den er en sann katalog av faktiske opplysninger. Tallangivelser kan nok ofte virke upålitelige. Men Trosner observerer og registrerer ganske nøkternt, enten det dreier seg om pestens herjinger i København 1710–11 eller de strenge sjømilitære straffene. Sammenholdt med andre kilder er dagboken en viktig kilde for norsk sjømilitær historie. Når han gjengir rykter og fantasifulle historier, er disse sekvensene innledet med “Pass[iartis]”, og han markerer på den måten at det bygger på praten som hatt gått sjøfolkene imellom på banjeren, et miljø som det ellers ikke er vanlig at kildene gir innsikt i.
Lite er kjent om Nils Trosners senere liv. Vi vet at han må være død før 1734, for han er ikke nevnt i skiftet etter faren. Kanskje slo han seg ned i København etter endt tjeneste til sjøs og ble årstjener på Holmen, som så mange andre norske sjøfolk. Holmen, eller Bremerholm, var anlagt som skipsverft i Christian 3s tid, senere utvidet av Christian 4, og var den dansk-norske marinens hovedbase, med beddinger, verksteder og reperbaner. Over tid utviklet orlogsverftet seg til et helt lite samfunn. Fra 1617 var Holmen egen menighet med alle rettigheter.
Christian 4 hadde latt bygge Nyboder som boliger for marinens folk. Nils skal ha vært gift med en Malena Larsdatter. Kanskje har Nils og Malena bodd i ett av disse små husene. En egen kirkegård, Skipskirkegården, ble anlagt 1662, beregnet for fattige matroser som døde i kongens tjeneste, og deres koner og barn. Ca. 18 000 sjøfolk ble gravlagt på Holmens kirkegård under Den store nordiske krig 1699–1720. Svært mange av dem var norske. Kanskje en av dem var Nils Trosner.