Niels Thaaning var, som mange andre malere i Norge på 1700-tallet, innflytter fra Danmark. Han var blant de sentrale kunstnere innenfor Østlandets rokokkomaleri; hans viktigste og mest kjente bidrag til norsk malerkunst er en billedsyklus i Kongsberg kirke. Han tilhører tidens allsidige håndverkskunstnere med innflytelse fra dansk malerkunst i overgangen fra barokk til rokokko.
Vi har ingen opplysninger om Thaanings fødsel og opphav, men han var sannsynligvis født i Danmark omkring 1732. 1762 søkte han om å bli opptatt i malerlauget i København uten å stå mesteråret. Han hadde da arbeidet 8 år i København som malersvenn, antakelig fra han var ca. 22 år gammel. Da han kom til Norge 1764, var han fremdeles svenn, så søknaden ble neppe innvilget.
Thaaning kom til Norge etter forespørsel fra maleren Johan Diderich von Dram, entreprenøren for malerarbeidene i Kongsberg kirke, som hadde et ærend i København. Thaaning tok over etter maleren Erik Gustav Tunmarck og var ansatt ved Kongsberg kirke fra juli 1764 til mars 1766. Hans arbeider i Kongsberg kirke består av 24 mindre bilder, tre på alterveggen og resten under kongestolen. En billedsyklus har motiver hentet fra Kristi liv, fra Bebudelsen til Nattverden. I tillegg finnes en gruppe enkeltstående bilder av evangelistene; disse er i helfigur med landskapsbakgrunn. Her er også malerier av Moses og Aron og av Kristus og Maria. Bildene bærer preg av det milde pietistiske synet og utelater derved scener som ikke passer med dette. Motivene er mer eller mindre bygd på kobberstikk fra Henrich Thomæsøn Gerners huspostill fra 1684, en praksis som ikke var uvanlig.
Selv om motivene er hentet fra kobberstikk, bærer de preg av Thaanings egne personlige grep i arrangement og koloritt. Bildene er lett og flytende malt, om enn med en noe usikker figurbehandling. Koloritten er varm og harmonisk med et dekorativt anslag og fungerer som berikende innslag i kirkens ellers kjølige fargeholdning.
Etter oppholdet i Kongsberg kom Thaaning til Christiania. Her fikk han borgerskap som malermester 18. november 1766 og drev deretter malerverksted. Hans virksomhet i Christiania var mangfoldig og variert; han arbeidet som dekoratør, ornamentmaler, portrettmaler og anstryker. Han hadde bygdemaleren Peder Aadnes som elev 1770 og hadde sannsynligvis flere i lære, for 1776 averterte han etter en bortrømt svenn!
Av dekorasjonsoppgaver vi vet at Thaaning stod bak, er mange forsvunnet i dag, men noen av dekorasjonene i Morten Leuchs visittstue i Rådhusgata 13 eksisterer fremdeles på Norsk Folkemuseum. Motivene her er havnescener basert på kobberstikk etter Joseph Vernets italienske og franske havnebilder. Disse er malt i en varm, dekorativ, perlende koloritt. Den danske kunsthistorikeren N. H. Weinwich nevner i sitt leksikon noen malte veggdekorasjoner, formodentlig landskaper, i Christiania “som ei skal være ilde”. Disse er ikke kjent i dag.
I Norsk Folkemuseum finnes også et signert portrett av Sogneprest P. A. Floor, og man kjenner til andre portretter som antakelig er malt av Thaaning. Da prins Karl av Hessen og prinsesse Louise gjestet Christiania 1773, stod Thanning for reisingen av en æresportal.
I perioden 1772–79 var Thaaning tegnelærer ved Krigsskolen og ansvarlig for å utarbeide en krevende og omfattende plan for tegneundervisningen.
Dekoren i Akershus slottskirke, malt i forbindelse med oppussingen 1776, ble utført av Thaaning etter anbud og var antakelig hans siste oppdrag. Her er ingen figurmotiver, kun anstrykerarbeid. Igjen treffer vi på den for tiden typiske perlegrå-blå koloritten, her iblandet marmorering på søyler og gesimser. I løpet av dette arbeidet ble Thaaning syk, og han døde 1779. Vi kjenner ikke til noen etterkommere etter Niels Nielsen Thaaning, men hans enke giftet seg året etter med maleren Daniel Schæffer i Christiania.