Faktaboks

Nic Waal

født Caroline Schweigaard Nicolaysen

Født
1. januar 1905, Kristiania (nå Oslo)
Død
28. mai 1960, Oslo
Virke
Psykiater og psykoanalytiker
Familie

Foreldre: Major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen (1866–1929) og Anna Horn (1872–1933).

Gift 1) 4.8.1927 i Oslo med forfatter Sigurd Hoel (1890–1960), ekteskapet oppløst 1936; 2) 15.11.1937 i Oslo med overingeniør (Jacob) Wessel Waal (27.8.1894–18.10.1966), sønn av materialforvalter Gullik Waal (f. 1852) og Marie Omholt (1868–1942), ekteskapet oppløst 1947; 3) 12.6.1951 i Århus, Danmark med lege (Sverre) Aleksander Helju (25.1.1916–29.8.1954), sønn av tanntekniker Trygve Kristoffersen (f. 1892) og Gunvor Therese Torgeirson (f. 1893).

Grandniese (brorsønns datter) av Julius Nicolaysen (1831–1909) og (halvbrors sønnedatter) av Nicolay Nicolaysen (1817–1911); svigerinne til Carl von Hanno (1901–1953).

Nic Waal
Nic Waal, foto fra 1947.
Nic Waal
Av /NTB.

Nic Waal var en norsk lege og psykiater. Hun var kjent som en av Norges første psykoanalytikere, en foregangskvinne innen barnepsykiatri og som grunnlegger og leder av Nic Waals Institutt for barne- og ungdomspsykiatri.

Waal ble cand.med. i 1930, spesialist i psykiatri i 1951 og i barnepsykiatri i 1953. Internasjonalt er hun kjent som elev av den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reich.

Allerede i 1926 begynte Waal opplysningsvirksomhet om barnepsykologi, seksualhygiene, psykiatri og bolighygiene. Særlig på barnepsykiatriens område ble Nic Waals innsats banebrytende.

Bakgrunn og utdanning

Nic Waal, fotografert ca. 1935
Av /Oslo Museum.

Caroline Schweigaard Nicolaysen, som hun opprinnelig het, vokste opp i Kristiania. Etter examen artium i 1923 studerte hun medisin og ble cand.med. høsten 1930, som den eneste kvinne i kullet. Hun kom inn i en krets av radikale studenter, som blant annet omfattet Trygve Braatøy og Karl Evang, og var kjennetegnet av en gryende interesse for psykoanalyse. I slutten av 1920-årene ble hun et av de meget få kvinnelige medlemmer av den venstreradikale studentgruppen Mot Dag, og hun gjorde seg bemerket som en aktiv offentlig debattant og foredragsholder. I 1929 var hun viseformann i Det norske Studentersamfund.

I likhet med Evang og Chris Bruusgaard med flere var hun meget opptatt av forholdet mellom helse og sosiale levekår, samt behovet for prevensjons- og seksualopplysning i brede lag av befolkningen. Endringen av navnet fra Caroline til Nic (egentlig en forkortelse av etternavnet) fant sted omkring 1924 og var i tråd med en personlig selvstendiggjøring, fra den yndige pike til den moderne og frigjorte kvinne med kortklipt hår og vilje til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.

Med en helt spesiell utstråling som ung var hun allerede midt i tjueårene portrettert i tre norske romaner – Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog. Som skikkelsen Evelyn i En dag i oktober tegner Hoel henne som en vakker, selvstendig, intelligent og sårbar kvinne, som i utpreget grad evnet å vekke forelskelse hos menn og sjalusi hos kvinner. Trygve Bull forteller at hun gav et førsteinntrykk av å være «fantastisk vakker» enda hun «egentlig ikke var spesielt pen». Hun hadde en umåtelig sjarm, forteller Bull, en «intens ungpikeutstråling, erotisk og inntagende».

Hun giftet seg med Sigurd Hoel i 1927. Samme år begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup, som en av hans første pasienter, på grunn av tidvis depresjon. Hun opplevde analysen som frigjørende og besluttet å spesialisere seg innen psykoanalyse. I 1928 studerte hun tre måneder ved Clinique Charcot i Paris, deretter dro hun til Berlin for et lengre studieopphold, delvis finansiert av overskuddet fra ektemannens bestselger Syndere i sommersol. Hennes læreanalytikere var Salomea Kempner, Karen Horney og Otto Fenichel. Noen år senere gikk hun også i læreanalyse hos Wilhelm Reich. Samtidig som hun gikk i læreanalyse, fulgte hun den legendariske gestaltpsykologen professor Wolfgang Köhlers forelesninger ved Berlins universitet. Som lege og psykiater hadde hun dermed en meget sterk bakgrunn, med noen av århundrets fremste fagpersoner som nære lærere og veiledere.

Karriere

Nic Waal, fotografert i 1949
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Striden om Wilhelm Reich

I årene 1932–1939 drev Nic Waal privat legepraksis i Oslo, og hun praktiserte samtidig som psykoanalytiker. Den østerrikske psykoterapeuten Wilhelm Reich oppholdt seg i Oslo 1934–1939. Han var en kontroversiell figur i mellomkrigstiden fordi han var jøde, sosialist og kritiker av nazismen, og han måtte rømme fra det nazistiske Tyskland. Han ble etter hvert sett på som et problem for det internasjonale internasjonale psykoanalytiske miljøet. Da Reich bodde i Norge, var Waal en av hans mest lojale støttespillere.

I de senere år er det også kommet frem at Waal i 1935 ble sendt ut på et hemmelig spesialoppdrag fra Ernest Jones, Sigmund Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn, som var arrestert av nazistene i Tyskland. I et brev til Anna Freud kalte Jones Nic Waal en «rød pimpernell».

Motstandsarbeid under andre verdenskrig

Det er klart at Nic Waal gjentatte ganger utviste stort personlig mot i farefulle situasjoner. Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 var hun aktiv i motstandsarbeid sammen med sin daværende ektemann Wessel Waal. De hjalp blant annet motstandsfolk å flykte til Sverige. Sammen med fredsforkjemperen Sigrid Helliesen Lund og barnehjemsbestyrerinnen Nina Hasvold organiserte Nic Waal evakueringen av de jødiske barna fra barnehjemmet i Holbergs gate i Oslo i november 1942.

Hun ble flere ganger arrestert av tyskerne. Siste gang ble hun fengslet og satt på Grini fra oktober 1943 til mai 1944. Sønnen Helge Waal beretter i sin biografi om moren at det er indikasjoner på at hun utførte bankran for å finansiere motstandsbevegelsen.

Barne- og ungdomspsykiatri

Nic Waal, fotografert i 1958
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Etter andre verdenskrig spilte Nic Waal en sentral rolle i arbeidet med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin her i landet. Psykoanalysens fokus på barndom og betydningen av en fordomsfri og mindre autoritær barneoppdragelse førte til et styrket teoretisk og faglig fokus på barnepsykiatrien. Waal var her samtidig med sentrale navn i utlandet, som Anna Freud og Melanie Klein i Storbritannia og Benjamin Spock i USA. Hun var også inspirert av The Tavistock Child Guidance Clinic i Storbritannia.

Waal var en tid ansatt som reservelege ved Gaustad sykehus og assistentlege ved Psykiatrisk avdeling, Ullevål sykehus, fra 1947 til 1954 som leder av Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn.

I 1951, samme år som hun ble godkjent som spesialist i psykiatri, grunnla hun «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn» (fra 1953 i noen år og igjen fra 1969 kalt Nic Waals institutt). Institusjonen er den dag i dag er en av de fremste på dette feltet. Virksomheten startet i Waals egen kjeller på Huseby, men flyttet snart til Munkedamsveien 84 i Oslo sentrum og holder fra 1968 til i egen bygning i Spångbergveien på Tåsen. Instituttet ble i 2004 en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Metode

Waals faglige nyvinning var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker, kalt WSP-metoden – Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Hele livet forfektet hun tanken om at kroppslig og mental helse var nært forbundet, at psykiske konflikter kunne sette seg i kroppen som mønstre av muskelspenninger og stivhet, og at begge deler måtte behandles under terapi. Et annet tema hun alltid var nøye med å vektlegge, var den nære forbindelsen mellom sosiale og mentale forhold, hvordan hva som fremstod som psykiske konflikter ofte kunne være resultat av frustrerende levekår.

Verv

Waal var sentral i Oslo Byes Vels boligundersøkelse i hovedstaden 1948, der hun gav mentalhygieniske anbefalinger for den storstilte boligbyggingen i etterkrigstiden. Hun var styremedlem i Oslo Mentalhygieniske forening fra 1952 til 1954 og viseformann i den internasjonale forening for barnepsykiatri fra 1954.

Personlig liv

Skilt til minne om Nic Waal, der hennes barndomshjem lå på Majorstua, Oslo

Nic Waals liv var preget av at hun var et følsomt menneske som modig gikk inn i sin tids spenninger: Hun vokste opp under første verdenskrig og tok aktivt del i den andre, mens hun hele tiden i sitt yrkesliv gikk inn i andre menneskers personlige konflikter. Tross stor fremgang med instituttet opplevde hun mye motgang både i yrkesliv og i privatlivet i etterkrigstiden, og hennes siste år var tunge. I 1954 druknet hennes tredje ektemann Aleksander Helju i en båtulykke der hun selv bare med nød og neppe overlevde. Etter dette slet hun med økende alkoholproblemer og sannsynligvis også nerveproblemer. Hennes kolleger på Nic Waals institutt, som Carl Martin Borgen og Fiffi Piene, forteller at hun likevel alltid skjøttet arbeidet som leder av instituttet godt, og hun var uovertruffen i psykodiagnostikk.

Nic Waal døde av hjerteslag i 1960, bare 55 år gammel.

Utgivelser

  • Filmen og barna, 1938
  • Disiplin og karakterutvikling, 1939
  • A Case of Anxiety-Neurosis in a Small Child, i Bulletin of the Menninger Clinic, Topeka (Kansas) 1948
  • Bolig og mentalhygiene, i Odd Brochmann: Mennesker og boliger. Oslo Byes Vels Boligundersøkelse, bind 2, 1948
  • Vi og smårollingene våre i det første året, 1948 (svensk utgave samme år)
  • A Special Technique of Psychotherapy with an Autistic Child, i Gerald Chaplan: Emotional Problems of Early Childhood, New York 1956
  • Personlighetsdiagnostikk med henblikk på strukturbeskrivelse. Utkast til begrepssystem (sammen med Bjørn Christiansen og Bjørn Killingmo), 1956 (2. utgave 1973)
  • Nic Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Beskrivelse av undersøkelsesmetoden og utkast til et begrepssystem (sammen med Anne Grieg og Mogens Rasmussen), 1957
  • Er det foreldrenes skyld?, 1959 (svensk utgave sammen år, dansk utgave 1960)
  • Utvalgte faglige skrifter, redigert av Anne-Marie Auestad og Borger Haavardsholm, (posthumt) 1969
  • On Wilhelm Reich, i David Boadella (red.): Wilhelm Reich, London 1973, s. 352–369

Avbildninger

  • Portrett (brystbilde) av Doro Ording (Nic Waals søster); privat eie
  • Portrett på frimerke med valør 12 kroner, 2005

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brecht, Karen med flere: Hier geht das Leben auf eine sehr merkwürdige Weise weiter –. Zur Geschichte der Psychoanalyse in Deutschland, Hamburg 1985
  • Bull, Trygve: Mot Dag og Erling Falk, 1958
  • Deler av korrespondansen mellom Nic Waal og Wilhelm Reich er trykt i Higgins, Mary Boyd (red.): Beyond Psychology. Wilhelm Reich Letters and Journals 1934–1939, New York 1994, og i Higgins, Mary Boyd (red.): American Odyssey. Wilhelm Reich Letters and Journals 1940–1947, New York 1999
  • Hoel, Sigurd: Syndere i sommersol, 1927
  • Hoel, Sigurd: En dag i oktober, 1931
  • Hvem er hvem 1955 og 1959
  • Haavardsholm, Borger: Biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 18, 1977
  • Lange, Jon: Nic Waal – norsk barne- og ungdomspsykiatris mor. Tidsskrift for dem norske Lægeforening 2002; 122: 296–297
  • Larsen, Øivind: biografi i Norges leger, bind 5, 1996
  • Moe, Einar: Nic Waals Institutt – pioner og aktør i norsk barne- og ungdomspsykiatri gjennom 50 år, 2003
  • Nilsen, Håvard Friis: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Studentene fra 1923 (utgitt 1950)
  • Waal, Helge: Nic Waal: Det urolige hjerte. Oslo: Pax, 1991

Faktaboks

Nic Waal
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392062064

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg