Morten Nyegaard var en markant skikkelse blant norske farmasøyter ved slutten av 1800-tallet, og navnet er knyttet til en av Norges mest fremgangsrike bedrifter, Nyegaard & Co.. Hans drøm var imidlertid å drive sitt eget apotek.
Nyegaard vokste opp i Tune og hadde sin første skolegang i Sarpsborg. 1857 begynte han på Moss realskole, og fra 1861 gikk han i lære ved Elefantapoteket der. Han avla medhjelperprøve 1864 og var deretter apotekmedhjelper i Sarpsborg og i Christiania til han tok farmasøyteksamen 1867 og forbedret karakteren året etter.
Som så mange i hans yrke ønsket Nyegaard sterkt å få drive sitt eget apotek. Dette var imidlertid ikke lett, for etter datidens system var det lang vei å gå før man fikk apotekbevilling: Enten måtte man ha penger nok til å kjøpe en av de omsettelige apotekbevillingene (realbevillingene), eller man måtte vente på å få overta en personlig bevilling. Og på disse satt gjerne apotekerenkene, både vel og lenge.
Arbeidsforholdene på 1800-tallets apotek tilhørte det førindustrielle samfunn. De ansatte bodde i apotekergården med kost og losji, og apoteket måtte holde åpent dag og natt, uken rundt. Farmasøytene hadde dermed et svært begrenset privatliv og var i det aller meste avhengig av apotekeren. Ut fra en budsjettmodell som Morten Nyegaard satte opp i et foredrag 1889, kan vi se at farmasøyten hadde en gjennomsnittsinntekt på 1000 kroner, mens apotekeren kunne regne med en nettofortjeneste på 7500 kroner årlig. Det er ikke rart at Norges Farmaceutiske Forening i en adresse til statsministeren skrev bl.a.: “Nogen uafhængig Stilling i social Henseende erholder Farmaceuten ikke, før han kan opnaa at blive Apotheker. Denne Stilling staar derfor for os som vort Livs Maal, som Lønnen for vor udholdende og møisommelige Stræben i disse mange og lange Aar.” Ved slutten av 1800-tallet tok det likevel i gjennomsnitt opp mot 20 år før en farmasøyt kunne regne med å få drive sitt eget apotek.
Å rette opp i disse forholdene ble blant kampsakene til Norges Farmaceutiske Forening, som ble startet 1858. Fra 1870-årene var Morten Nyegaard en av de mest aktive i foreningen, og han satt som formann i til sammen fire perioder i 1870- og 1880-årene. Ved siden av dette overtok han 1878 Farmaceutisk tidsskrift og stod som redaktør av tidsskriftet inntil 1886, da det ble nedlagt til fordel for et nystartet tidsskrift i regi av Norges Farmaceutiske Forening.
Nyegaards faglige aktivitet var nok preget av at han ikke hadde avfunnet seg med rollen som ansatt farmasøyt i påvente av sitt eget apotek. 1874 startet han et legemiddelagentur og representerte det tyske firmaet Becker & Francke. 31. desember 1890 inngikk han avtale med sin medarbeider Theodor Haslund. Medarbeideren ble kompanjong, og selskapets navn ble Nyegaard & Co. Ved siden av arbeidet med sin egen handelsbedrift hadde Morten Nyegaard også en stilling som feltapoteker.
Forretningen gikk bra, og 1900 kunne Nyegaard & Co. notere en omsetning på 100 000 kroner. Samme år åpnet det seg imidlertid en mulighet for apotekerbevilling, og Nyegaard trakk seg ut av selskapet. Han overtok Vestbaneapoteket i Sjøgaten i Kristiania, der Rådhusplassen nå ligger. Farmasøyten hadde omsider fått sitt apotek.
I sine hyller i Sjøgaten, nær kaifronten i Pipervika, kunne apoteker Nyegaard etter hvert plassere masseproduserte produkter som bar hans navn. Nyegaard & Co. startet egen produksjon 1913 med bl.a. Globoid, og tre år etter kom Nyco fruktsalt. De to merkevarenes suksess på hjemmemarkedet la et sterkt grunnlag for det som ble Norges fremste farmasøytiske virksomhet, og som bar grunnleggerens navn helt til 1986 (deretter Nycomed, fra 2001 Amersham Health).
Men Morten Nyegaard selv drev sin legemiddelfremstilling i langt mindre målestokk i bakrommet i Sjøgaten. Han drev Vestbaneapoteket til sin død 1921. Ekteparet Nyegaard hadde ingen barn, og de etterlot sin formue i form av legater til Norsk farmaceutisk selskap og Nasjonalforeningen for folkehelsen.