Faktaboks

Michael Krohn
Født
14. mai 1793, Bergen
Død
31. august 1878, Fana (nå Bergen)
Virke
Forretningsmann
Familie
Foreldre: Kjøpmann Wollert Danchertsen Krohn (1765–1834) og Cecilie Margrethe Meyer (1763–97). Gift 11.3.1817 med Fridrica Lovise Monrad (8.12.1794–17.7.1868), datter av stadsfysikus og apoteker Lars Monrad (1762–1836) og Charlotte Amalie Oppenheim (1771–1853). Sønnesønn av Wollert Krohn (1731–89; se NBL1, bd. 8); grandnevø (brorsønns sønn) av Danckert Danckertsen Krohn (1726–95); far til Georg Herman Krohn (1831–70; se NBL1, bd. 8); farbror til Henrik Krohn (1826–79; se NBL1, bd. 8); farfars far til Georg Herman Monrad-Krohn (1884–1964) og Lillebil Ibsen (1899–1989).
Michael Krohn

Portrett fra Skilling-Magazin, 1878

Michael Krohn
Av /※.

Michael Krohn var en sentral skikkelse i bergensk næringsliv på 1800-tallet og gjorde en viktig innsats i etableringen av rederi, finansvirksomhet, skipsverft og kommunikasjoner.

Krohn tilhørte en av byens fremste kjøpmannsslekter, som også har hatt flere vitenskapsmenn og kunstnere i sin midte. Etter skolegang i Bergen fikk han handelsutdannelse i utlandet og deretter praktisk forretningserfaring i farfarens og farens handelshus Wollert Krohn, senere Krohn & Co. 1829 overtok han dette, men lot det 1850 gå videre til sin eldste sønn, Wollert Danckert Krohn (1819–1908; se NBL1, bd. 8).

Firmaet hadde hatt store tap under napoleonskrigene og den etterfølgende handelskrisen, men Michael Krohn drev det frem til å bli et av byens mest lønnsomme innen import- og eksporthandelen. Likevel er det ikke dette han huskes best for, men for sitt store fremsyn og sin bruk av egne pengemidler til fremme av Bergens næringsliv. Det er interessant å merke seg at han først i en alder av nærmere 60 år begynte sin store og varige innsats for byens handel, skipsfart og industri.

Krohns første store prosjekt var etableringen av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) 1851. Et britisk kompani hadde engasjert seg sterkt i varefrakten mellom Bergen og Hamburg, byens viktigste handelspartner på kontinentet, og dermed trukket store fraktinntekter ut av Bergen. Tross motstand fra byens seilskipsredere lyktes det Krohn å reise den nødvendige aksjekapital, og 12. desember 1851 var BDS en realitet, med Krohn som direktør. Dets første fartøy, “Bergen”, fikk samme tollettelser som det britiske dampskipet i farten Bergen–Hamburg hadde sikret seg tidligere. BDS skulle komme til å spille en viktig rolle i byens rute- og linjefart i mer enn 100 år.

Var motstanden stor ved stiftelsen av BDS, var den for liten å regne i forhold til motviljen mot Krohns neste store plan – opprettelsen av et skipsverft i Solheimsviken sør for byen. Bergen var nå hardt rammet av krisen etter Krimkrigen, men det lyktes Krohn å skaffe en startkapital på 40 000 spesidaler, og sommeren 1855 ble Bergens Mekaniske Værksted (BMV) grunnlagt. Bare to år senere hadde selskapet brukt det dobbelte av aksjekapitalen. Pengene var i første rekke kommet i form av personlige lån fra Krohn, som ofret en stor del av sin formue på foretaket. Først 1872 ble vanskene overvunnet, og verkstedet utviklet seg raskt til å bli et av de største i landet.

Allerede 1845 hadde Krohn gitt støtet til opprettelsen av Det Bergenske Søassuranceselskab, det første i sitt slag i landet. Han var også 1851–68 direktør i Bergens Assuranceforening (opprettet 1850). Han arbeidet også for å binde Bergen og vestlandsdistriktene sammen gjennom opprettelsen av lokale dampskipsselskaper, og han kom med ideen til å bygge Nygårdsbroen over strømmen mellom Store Lungegårdsvann og Puddefjorden, for å forbinde Bergen med naboherredet Årstad i sør og dermed skape bedre kontakt mellom byen og omlandet. Broen, som ble finansiert som et bomprosjekt, stod ferdig 1851 og ble snart med tilstøtende veier byens hovedtrafikkåre mot sør.

Vel så viktig som å utvikle kommunikasjonene var det etter Krohns mening å skape bergenske finansinstitusjoner. Bortsett fra Norges Banks bergensavdeling og Bergens Sparebank, der Krohn i lengre tid var ulønnet direksjonsmedlem, var praktisk talt alle bergenskjøpmennenes banktransaksjoner fortsatt bundet til utlandet, og da i første rekke til Hamburg. Sammen med andre interessenter opprettet Krohn en privat diskonteringsforretning. Den ble snart nedlagt, men realisert i større omfang ved opprettelsen av Bergens Privatbank 1855.

Krohn var valgt som suppleant til Stortinget 1845, 1854 og 1857, men viste liten interesse for rikspolitikken. Derimot var han medlem av bystyret i en årrekke fra 1839. Han arbeidet iherdig for å skaffe byen en offentlig vannledning, noe som ble en realitet 1855. Året etter var han engasjert i anlegget av et lite gassverk, som skaffet det første gassblusset i byens gater. Krohn var medlem av byens børskomité 1848–56, sekretær i losjen Den Gode Hensigt og medlem i Det Nyttige Selskab fra 1817. Han var østerriksk konsul fra 1829.

Michael Krohn og hans hustru ble hyllet av store skarer da de feiret sitt gullbryllup 1867, bl.a. ved en prosesjon av BMVs samlede arbeidsstokk. Året etter døde hustruen, og få år senere trakk Krohn seg tilbake fra forretningslivet og bosatte seg på lystgården Wernersholm (se Werner Christie, 1746–1822) på Hop i Fana, som han hadde kjøpt 1829. På Hop drev han et eldre marmorbrudd frem til 1850-årene, og han lot oppføre en ny, vakker hovedbygning i empirestil, hvor Bjørnstjerne Bjørnson under et besøk hos Krohn 1859 skrev “Ja, vi elsker”.

Verker

    Et utvalg

  • Forslag til Statuter for Dampskibs-Selskabet i Bergen, i Bergenske Blade nr. 405/1851
  • Bergens Søassuranceselskab, i Bergenske Blade nr. 27/1853
  • Dampskibsfarten paa Vestlandet, i Bergensposten nr. 227–230 og 232–234/1856
  • Paa lystseilads. Causerier, Bergen (posthumt) 1897

Kilder og litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • W. M. Schjelderup: Bergens Børs og dens Mænd, Bergen 1913
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • K. Fasting: “Michael Krohn”, i Gran Bøgh (red.): Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen 1948
  • H. Myran og K. Fasting: Herfra går skibe. Aksjeselskapet Bergens mekaniske verksteder 1855–1955, Bergen 1955
  • E. Ertresvaag: Et bysamfunn i utvikling 1800–1920, bd. 3 i Bergen bys historie, Bergen 1982, s. 104–106 og 131–133

Portretter m.m.

  • Pastell (brystbilde) av ukjent kunstner (Nederland), 1825; p.e
  • Maleri (brystbilde) av Knud Bergslien, 1852; p.e.; gjengitt i A. B. Fossen: “Bedre frem Bergen...”. Bergens næringsliv 1845–1995, Bergen 1995, s. 70