Faktaboks

Mattis Størssøn
Død
28. mai 1569, Bergen
Levetid - kommentar
Født i begynnelsen av 1500-tallet (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent)
Virke
Lagmann og sagaoversetter
Familie
Foreldre: Ukjente. Gift 1) med ukjent kvinne; 2) med Lucia Hansdatter (etter ca. 1525–etter 1572).

Mattis Størssøn var lagmann i Bergen i nesten 30 år på midten av 1500-tallet. Han tilhørte kretsen av lærde i byen og laget en forkortet oversettelse av kongesagaer fra norrønt til dansk.

Vi vet ingenting sikkert om Mattis før han nevnes som lagmann i Agder i flere brev fra 1539. I testamentet hans står det at han har byttet til seg fast gods i Hardanger mot odelsgods “udi Søderlanden” (Agder eller muligens Sunnhordland). Det gir grunn til å tro at han kom derfra. Både hans virke som lagmann og måten han blir omtalt på, vitner om at han var en lærd mann. Han har kunnet latin, for han har brukt Saxo i sine historiske studier. Absalon Pederssøn skriver om ham i sin dagbok at han hadde vært lagmann i 36 år da han døde 1569, men ikke noe brev kan bekrefte at han har tiltrådt før februar 1539. Den tidligere lagmannen i Agder, Bengt Hemmingsson, ble drept 1532, men så har Stavanger-lagmannen Nils Klaussøn utøvd noe myndighet i Vest-Agder i 1530-årene. Fra 1540 og til sin død var Mattis Størssøn lagmann i Bergen.

I testamentet, som er utferdiget 1567, fremgår det at han da var gift med Lucia Hansdatter, som må ha vært langt yngre enn ham. Dette ekteskapet var barnløst, men Mattis hadde barn fra før, for testamentet ble skrevet med sønnen Stør Matssøns samtykke “udi fuld befaling paa egte børns vegne”.

Som lagmann hadde Mattis Størssøn flere viktige oppdrag. 1539 deltok han sammen med bl.a. Geble Pederssøn i delegasjonen som fikk vedtatt den nye lære og kirkeordinans i Oslo og Hamar stift. 1564 skal han ha fulgt med Erik Munk på gjenerobringen av Steinvikholm. Senere ble han sendt med krigsskip til Nord-Norge for å sikre landsdelen for kronen.

Mattis Størssøn var virksom i det humanistiske miljøet i Bergen. Erik Munk roser hans kunnskaper i gammelnorsk og forteller at han har “forssamlitt mange norske leginder och till samen dragett och vdsatt en norsk krønick på Danske”. Mattis skrev i 1550-årene en kort beretning om tyske kjøpmenns første “indkommelse” til Bergen, med tydelig brodd mot hanseatene. Fra Munk vet vi også at Mattis i 1560-årene tilhørte lensherren Erik Rosenkrantz' omgangskrets og diskuterte historie og politikk med ham, bl.a. om Grønland kunne bringes tilbake under riket.

Historieinteressen som gjør seg gjeldende i bergensmiljøet, er nok motivert av de europeiske humanistiske strømningene i tiden, men også av de sterke motsetningene mellom norsk-danske og hanseatiske interesser i byen. Her fungerer historieskrivningen som forsvar for de norske historiske rettigheter. Det er bergenshumanistene som først finner frem de gamle kongesagaene og formidler dem i dansk språkdrakt til samtidens lærdomsmenn. Det første kjente eksempel på dette er de såkalte Christian Pedersens ekserpter, som ganske sikkert har blitt til i dette miljøet i 1530-årene.

Det er også som sagaoversetter at Mattis Størssøn er mest kjent. Hans oversettelse er trolig fra 1540-årene og altså eldre enn Laurents Hanssøns. Sagaoversettelsen begynner med Ynglingesaga og inneholder en kortversjon av Sverres saga og Håkon Håkonssons saga i tillegg til Heimskringla. Baglersagaene, som dekker tiden mellom Sverre og Håkon Håkonsson, er ikke med. Bortsett fra Ynglingesaga kan fremstillingen knapt kalles en oversettelse, snarere en komprimert gjenfortelling. Verket er overlevert i to hovedversjoner, der den yngre har en del rettelser etter kildene og dessuten annalistiske nedtegnelser som går helt frem til ca. 1570. Til sammen finnes verket i et titalls manuskripter, og ett av disse er i tillegg oversatt til nedertysk. Som kilder til Heimskringla-delen har Gustav Storm påvist Kringla og Codex Frisianus. Mattis har dessuten trolig hatt to håndskrifter av Sverres saga, og av Håkonssons saga har han trolig hatt ett i tillegg til Codex Frisianus.

Oversettelsen ble 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortensen etter initiativ fra historiografen Arild Huitfeldt, som hadde et manuskript. Denne utgaven er den første trykte bok som inneholder tekst fra norrøn sagalitteratur. Mattis Størssøns navn fremgår ikke i boken, og teksten ble først knyttet til ham av Gustav Storm 1873. Oversettelsen er også utgitt i nyere tid av Mikjel Sørlie.

Verker

  • Norske Kongers Krønicke oc bedrifft, indtil unge Kong Haagens tid, som døde: Anno Domini 1263. Udset aff gammel Norske paa Danske, trolig 1540-årene, utg. ved J. Mortensen, København 1594 (også utg. ved M. Sørlie: Den norske krønike etter manuskript AM 884 4° i Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet, 1962)
  • Kort Beretning om Kiøbmændene ved Bryggen og deres første Indkommelse i Bergen, 1550-årene (manuskript AM 330 fol., i Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet, og manuskript Ny kgl. Samling MS 980, i Det kgl. Bibliotek, København), trykt i Norske Magasin 1860, s. 41–63

Kilder og litteratur

  • G. Storm: Snorre Sturlassøns historieskrivning, 1873
  • Ehrencron-Müller, bd. 8, 1930
  • Absalon Pederssøn Beyer: Dagbok og Oration om Mester Geble, 1963–70
  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • J. G. Jørgensen: “Sagaoversettelser i Norge på 1500-tallet”, i Collegium medievale nr. 2/1993, s. 169–198