Faktaboks

Martinus Nissen
Martinus Lind Nissen
Født
19. januar 1744, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
9. juli 1795, Trondheim
Virke
Jurist og pressemann
Familie
Foreldre: Kjøpmann Nils Hansen Nissen (1695–1763) og Johanna Christina Martinusdatter Lind (1705–60). Gift 1) 30.6.1767 i Trondheim med Rigborg Schjelderup (11.7.1749–9.3.1782), datter av premierløytnant Søren Schjelderup (død 1753) og Bolette Christine Randulff; 2) 6.2.1783 i Strinda med Maren Laumann Krog (1752 (døpt 21.2.)–20.2.1787), datter av sorenskriver Andreas Christian Krog (1705–77) og Maren Laumann (1706–83); 3) 17.12.1789 i Trondheim med Knerche Margrethe Stabell f. Thurmann (7.4.1751–1.8.1814), datter av tollkontrollør Jonas Eriksen Thurmann (død 1767) og Knerche Reinholdsdatter Schive. Bror av Hans Nissen (1724–1807); farfar til Hartvig Nissen (1815–74), Martinus Nissen (1817–50; se NBL1, bd. 10) og Rasmus Tønder Nissen (1822–82); farfars far til Rikke Nissen (1834–92), Bolette Margrethe Gjør (1835–1909), Per Schjelderup Nissen (1844–1930; se NBL1, bd. 10) og Henrik Nissen (1848–1915); farfars farfar til Hartvig Nissen (1874–1945) og Kristian Nissen (1879–1968).

Martinus Lind Nissen grunnla 1767 Norges eldste avis, den nåværende Adresseavisen i Trondheim. Han utgav også en del juridisk litteratur.

Nissen tilhørte en av de mange innvandrede slektene fra Sønderjylland som på 1600- og 1700-tallet utgjorde den viktigste bestanddelen i det trondhjemske borgerskap. Han fikk sin grunnleggende skolegang i hjembyen og ble 1762 immatrikulert ved universitetet i København, hvor han allerede året etter tok dansk juridisk eksamen.

Etter hjemkomsten til Trondheim var han i to korte perioder konstituert som politimester. 1767 ble han beskikket som prokurator i Trondhjems og Bergens stifter, men hans livsgjerning ble bestemt da han samme år etter ansøkning fikk privilegium på å opprette et adressekontor med rett til avisutgivelse i Trondheim. Stiftamtmannen og byens 12 eligerede menn var motstandere av at Nissen skulle få privilegium, da de mente at dette ville bety konkurranse med byens boktrykker og derfor ville gi lite inntekter.

Privilegiet gav Nissen enerett til å trykke avertissementer nordafjells, og avisen fikk navnet Tronhiems kongelig allene privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger. Den eksisterer fremdeles, nå med navnet Adresseavisen, og er (2003) Norges eldste avis. Kongens kabinettsvåpen ble avisens varemerke, og dette benyttes fortsatt. Nissen var avisens redaktør fra grunnleggelsen til sin død 1795. Han samarbeidet med byens privilegerte boktrykker, Jens C. Winding, som leverte et typografisk utmerket produkt.

Det første nummeret av avisen, med et opplag på 200 eksemplarer, kom ut 3. juli 1767 og inneholdt blant annet et dikt – Til Publicum – forfattet av Nissen, dessuten en dialog om avisutgivelse, bekjentgjørelse av pristaksten på matvarer, en artikkel om markedsdagens opprinnelse, Nissens egen bryllupsannonse; oversikt over døde og fødte og prominente personer på reise til og fra Trondheim, vekselkurs, prekener i byens kirker, samt annonser. Blant annonsørene var Nissens bror, kjøpmann Hans Nissen, som brukte det nye mediet flittig.

Nissen ville drive folkeopplysning, og en rekke saker ble diskutert i avisens spalter, som vitenskapelige temaer og sider ved byens liv. Spaltene var også åpne for sterke personangrep. Avisen utkom to ganger i uken, og adressekontoret drev dessuten kommisjonsforretning med bøker og blader. Nissen søkte 1783 om at avisprivilegiet måtte bli arvelig i hans familie, men dette ble avslått, og ved hans død overtok Realskolen. Privilegiet bestod til 1877, da det ble innløst.

Nissens publiseringsvirksomhet var omfattende og omhandlet en rekke fagområder. Allerede 1766 utgav han en juridisk avhandling om eden. Han utgav også senere juridiske avhandlinger, men konsentrerte seg etter hvert om praktisk juridisk litteratur, bl.a. ekstrakter og registre over kongelige forordninger, som har vært til stor nytte for studenter og andre interesserte. Nissens bok om landøkonomi bygde på praktiske erfaringer, da han hadde drevet gårdsbruk ved Trondheim, blant annet gården Hoem på Byåsen. Ellers er Nissen kjent for å ha skrevet dikt, bl.a. et minnedikt over moren.

Martinus Nissen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1777, og 1778 ble han medlem av Det Kongelige Danske Landhusholdningsselskap. I likhet med mange av Trondheims borgere skaffet også Nissen seg rangtitler. Han ble kommersesekretær 1767 og kanselliråd 1776. 1780 fikk han tittelen justisråd og ble samtidig rådmann i Trondheim. Av latinskolens rektor Laurids Smith ble han omtalt som “en jevn mann, ... har ikke geniets feil”.

Verker

  • Tractatus philosophico-juridicus de juramento secundum principia juris naturalis et civilis Romano Germanici et Danico Norvagici considerato, Trondheim 1766
  • Extract og Register over Deres Kongelige Majestæters til Dannemark og Norge etc. etc. Forordninger, Forbude, Ordonancer, Fundatzer, Reglements, Laugs-Artikler, Privilegier, Rescripter og Placater, som fra Aaret 1670 til 1768 ere udgangne, 4. hf., Trondheim 1768–79, hf. 5 (tillegg for årene 1769–92), København 1793
  • Juridisk Collegium, for saavidt den Danske og Norske Lovs 1. og 5. Bog betræffer, Trondheim 1770
  • Theoretiske og practiske Underrætninger om Agerdyrkningen med meere, som til Landvæsenet henhører, Trondheim 1776
  • Trende juridiske Afhandlinger, Trondheim 1780

Kilder og litteratur

  • Biografi i Finne-Grønn, bd. 1, 1926
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1929
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • W. K. Støren: Adresseavisen to hundrede år, Trondheim 1967
  • T. Bratberg: “Adresseavisen”, i Trondheim byleksikon, 1996